Her finner du en rekke innlegg fra Jan Erik Vold
  om milliardsløsing og dårskap rundt utbyggingen
  av Holmenkollen:

 
 

 
Folket ble ofret

Det ligger i kortene at mange vil koble sammen hovedstadens to store idrettsarenaer, som begge har sett bedre dager. Bislett ble revet – og har gjenoppstått som en dysfunksjonell sommerarena, i påtvunget ærbødighet for Frode Rinnans verdenskjente OL-anlegg og helårsbane. Holmenkollen står og svaier. Et vedtatt arkitektonisk vinnerutkast er skrinlagt. Den naturlige løsningen, nå som anlegget skal bevares, er at man legger den store hoppbakken til Midtstuen, og lar Kollen slik vi kjenner den forbli normalbakke. Dermed kan tradisjonen med det faste Holmenkollhopprennet holdes ved like, samtidig som VM på ski 2011 kan arrangeres i Oslo, med hopprenn i stor og liten bakke. Folket ble ofret (PDF) (Klassekampen 28.01.2008)

Noen må sette ned foten
Hoppsporten tilhører de idrettene som har utviklet seg raskest de senere årene. Innføring av nytt utstyr, ny hoppstil, nye treningsmetoder har gjort at hopperne tyner bakkenes "potensial" til det ytterste. Samtidig har bredden i toppen blitt større. Det er ørsmå marginer som skiller de beste. For å sikre rettferdige og trygge konkurranseforhold blir det stadig viktigere å hindre at meteorologiske tilfeldigheter blir utslagsgivende. Det Internasjonale Skiforbundet har innført vindkorridorbestemmelser, som medfører at det i alle store renn etableres grenser for hva slags vind som kan tillates. Noen må sette ned foten (PDF) (Klassekampen 06.03.2008)
 
Holmenkollen hybris
Man bygger ikke moderne skibakker på toppen en forblåst kolle. Man bygger dem i en åshelling, som i Lillehammer, Torino, Vancouver. Slik hoppsporten er i en rivende utvikling, er også bakkebyggingen det. Med TV-inntekter som hovedfinansiering i World Cup-renn vil garanti mot rennavlysning være utslagsgivende. Man kan ikke bygge seg ut av Holmenkollens tåkeproblem. Jevne vindforhold er en forutsetning for rennavvikling uten pauser. Holmenkollen hybris (PDF)  (Dagens Næringsliv 15.05.2008)
 

En hoppbakke som svaier

Løsningen ligger snublende nær: Behold Holmenkollen som normalbakke, bygg terrengbasert storbakke i Midtstulia (forslag 2). Dette er en halv milliard billigere, bakken vindskjermes av granskog, treningsbakker reises i samme skråning, langrennsspor følger på sletteområdene, kombinert renn kan avholdes på en og samme arena, tåkeproblemet reduseres ved at bakken ligger lavere og i kuldslått li, med snøkanoner kan hoppsesongen kan vare i 5-6 måneder. Den tradisjonelle Holmenkollsøndagen kan avholdes i bakken som ligger der i dag.  En hoppbakke som svaier (PDF) ( Dagbladet 08.06.2008)

 
En bortkastet milliard
Jan Erik Vold har i lang tid prøvd å få til en dialog om planene for det nye Holmenkollen, der det forkastede prosjektet "Holmenkollen Fyr" likevel ser ut til å skulle gjennomføres. Idrettsbyråd Anette Wiig Bryn nekter å svare på hvorfor hun fraviker bystyrets vedtak av 12. desember 2007. Hun burde avgå, mener Jan Erik Vold og "Holmenkollen Fyr" burde oppgis.
En bortkastet milliard (PDF) (Dagsavisen 28.06.2008)
 

Holmenkollen nasjonalanlegg
Kollenkaos: Bygg om dagens anlegg til normalbakke, og reis en ny storbakke i Midtstulia som tilfreddstiller alle krav, i dag og om 30 år.. Dette vil dessuten bli netsen en halv milliard billigere. Holmenkollen Nasjonalanlegg (PDF) ( VG 17.07.2008 )
            
Om Holmenkollen
Et argument lyder: "The Holmenkollen ski jump hill could liberate Oslo from regional constraint and give it the same city status as Sydney, Paris or Barcelona". Dette er rene ord for pengene at den skihoppertradisjon som gjennom mer enn et sekel har brakt vår kjære bakke til et helt spesielt norsk uttrykk, aktet og elsket av tilreisende fra inn- og utland, brått skal bringes til opphør. Til fordel for et stedløst, såkalt "internasjonalt" konsept, som bringer tanken mot skulptur mer enn mot hoppsport.
Ola Nordmann -- i dette tilfelle Anette Wiig Bryn -- er dum nok til å bite på kroken. Oslo bystyre tier. Landets politiske kommentatorer er blinde. Hoppfolket gråter. Kommunen er begeistret.
Om Holmenkollen (PDF)
            
Et Las Vegas i kupert lende
Holmenkollbakken er blitt kalt Norges annen nasjonalhelligdom, ved siden av Nidarosdomen. Når bakken om kort tid rives, markerer det hovedstadens definitive overgang fra genuin til kitsj. Byen er i ferd med å anta karakter av et Las Vegas i kupert lende. Dette er ikke befolkningens ønske, men skyldes manipulerende makthavere, næringsøkonomiske egeninteresser og svak politisk styring og forstand.
Dagsavisen 27.09.2008

 
Seks fotnoter til rivingen av Holmenkollen
Når Holmenkollbakken i disse dager rives, er det resultatet av en udemokratisk prosess. Den fornyelse av hoppsporten i hovedstadsområdet som et ski-VM kunne by på, vil utebli. Arkitektonisk er ”Holmenkollen Fyr” en kopi av den nye bakken i Garmisch. Besserudtjernet vil forsvinne for alltid. Det er forarbeidet til VM-søknaden som er katastrofalt. Byen er havnet i en tidsklemme og velger en kortsiktig løsning. Ansvar faller først og sist på Fremskrittspartiets idrettsbyråd, som har skviset gjennom en løsning Bystyret har gått imot. Her følger seks fotnoter til rivingen av Holmenkollen:   VG 18.10.2008

-- To milliardar for å hoppa fem meter lenger 
-- Bislett var Oslos hjarta. Kollen var Oslos auga. Munch-museet var Oslos sjel. Under Laes tid er alt dette øydelagt alt, seier Jan Erik Vold. Dag og Tid 21.aug. 2009

--Vold vil laga museum av Holmenkollen
Holmenkoll-anlegget har vorte dyrt, men det er prisen det kostar å arrangera eit VM, seier Erling Lae   Dag og Tid 28.aug 2009

Erling Lae på tynn is  
Oslo kommune byggjer ny storbakke til nasjonalanlegget i Holmenkollen, til ein samla kostnad av 1,8 milliardar, der øvre grense for utgifter var sett til det halve, den gong Oslo bystyre i desember 2007 vedtok ikkje å byggja ny storbakke, men rehabilitera den bakken som stod der.  Dag og Tid 4.sept. 2009
 

Babels tårn

Menneskene ville reise et tårn som skulle nå like til himmelen. Dette gremmet Gud, så han straffet menneskene, ved å gi dem ulike språk slik at de ikke kunne forstå hverandre. Denne historien fra Bibelen kjenner alle. Kanskje den kan brukes til å sette kalamitetene rundt Holmenkollen inn i et større perspektiv.   Aftenposten 9.september 2009