|
Det vil bli et nytt landemerke sett fra sjøen. Å reise et slikt bygg her i Løkka er det samme som å rasere et gammelt bomiljø. Det er tatt vare på mange skipperhus og arbeiderboliger – og det er bra. I Løkka finnes derimot et område med ca. 10 rikmannsboliger som også må taes vare på. Disse husene viser hva snekkerne på 1880 – tallet var gode for, og avspeiler ulikhetene i samfunnet. Uten denne kontrasten vil helhetsbildet bli galt. Oppi dette unike trehusmiljøet ønskes det altså oppført 2 blokker med 4600m² ”bebygd areal” ifølge nabovarsel i byggesaken av 8/2 – 2002. Gesimshøyden er 19 m. Og mønehøyden er 20,3 m. Fasaden er 58m. bred. Bredden ( dybden ) fra fjellet og ut mot Løkkebakken blir, iberegnet nåværende Telebygg bortimot 60 m. I en
sjarmerende og særegen bebyggelse Kragerø er
en historisk by som har grodd frem helt av seg selv og er ikke resultat av
en reguleringsplan. Den kjennetegnes av at ethvert nybygg er tilpasset
naboene på en slik måte at det generer øvrig bebyggelse minst mulig. Det
er viktig for trivselen og nødvendig for en hyggelig sameksistens i vår
lille by. 1200
underskrifter i mot utbyggingen Et
nærmiljø Midt i krysset står et gammelt stort lindetre som ble kåret til Kragerøs vakreste tre for et par år siden, og som har utsikter til å bli et svært gammelt tre hvis det får stå i fred. Treet vil neppe overleve en utskytning 20-23m. innover i fjellet og i hele byggets lengde. I nabolaget er det en rekke høye, gamle gråstensmurer som vel heller ikke vil klare rystelsen ved sprengning. Vi har veldig liten lyst til at disse murene faller ned. Det finnes vel ikke lengre ekspertise til å reparere disse karakteristiske murene som også forteller sin del av Kragerøs historie, og som er vakre å se på. Når det gjelder fjellet som utbyggerne ønsker å sprenge i er dette svært forvitret, sprøtt og fullt av sprekker. Deler av det samme fjellet som det har vært skutt i andre steder i byen er plaget av stadige ras. Fjellsikringsnettingene er estetisk skjemmende og vil skjemme ut Kragerø ytterligere.
Gruvedrift I 1940 ble både Dypedalsgruva og Løkka gruve tatt i bruk som tilfluktsrom. Den store hallen i Løkka gruve kunne romme 300 mennesker. I gruvene har det vært utvunnet apatitt, rutil, hornblende og feltspatt i tidsrommet 1854-1940. Det er i dag ingen som vet hvor gruvegangene går, eller hvor brede, lange og mange de er. I gruvene har det gått flere ras, hvor et sprengningsuhell i 1940 satt en stopper for videre drift. Tor Kivle skriver i sin artikkel ” Rutilperioden i Kragerø”: ” Den siste som drev Bedehusgruva ( Dypedalsgruva ) var undertegnede. Jeg hadde et par mann der er vinter, men de gjorde en tabbe som satte bom for videre drift der, idet de skjøt ned et bergfeste, og en morgen de kom på arbeid, var hele henget rast ned, så vi måtte slutte hele driften. Vi kom da over noe ganske interessant i det vi fikk se en synk østover på hengsiden. Denne var nok for lengst gått i glemmeboken. Gruva har derfor vært større enn den ser ut i dag”. Det har også i det siste rast ut store steinblokker i gruva. Forsøk på å sammenknytte de 3 gruvene har vært gjort, men hvor langt planene kom er det vel ingen som vet i dag. Derfor synes det meg vanskelig, for ikke å si helt umulig for en geolog å avgjøre om det er mulig å sprenge i fjellet med mindre de har røntgenutstyr for å kartlegge alle hulrom i fjellet. Usikre ansvarsforhold Jeg har spurt bygningssjef Keim om hvem som har ansvaret for at forsikring for alle eventualiteter er i orden, dette overlater de helt til utbygger, de vil ikke føle noe ansvar for å sjekke dette. Dette er svært beklagelig, særlig siden gjentatte forsøk fra vår side på å sjekke hvem som står bak Løkka 14 A/S har resultert i at firmaet ikke synes å være registrert i Brønnøysund. At kommunen kan fraskrive seg ansvaret for oppfølging av byggetillatelser synes jeg er noe merkelig siden et byggefirma kan erklære seg konkurs og dermed ikke være ansvarlig for skade og utgifter de har påført tredjepart. Under behandlingen i bygningsrådet var de veldig opptatt av hvordan kommunen skulle fraskrive seg ansvaret for skader av ras, ingen tenkte på stakkaren som får steinen i hodet. Skal vi som ufrivillig blir påtvunget bygget, også stå økonomisk ansvarlig for opprettelse av skader som i verste fall kan oppstå? Hvis bygget oppføres vil det avskjære bedehuset som driver utstrakt barne- og ungdomsarbeid fra muligheten til å utvide bakover, noe de vil ha behov for på et senere tidspunkt.
Utnyttelsesgraden av tomten ser ut til å være noe i meste laget.
Bygningsrådet sier at øvrige biler kan parkere på for eksempel skoletomten, noe skolen og FAU selvfølgelig protesterer på. Det er farlig nok å være barn i dagens samfunn om det ikke også skal tillates at hvem som helst skal tillates å kjøre bil på barnas lekeområder helt ,uavhengig av dagsform og kjøreferdigheter. Parkeringsplasser i området er mangelvare. Jeg undres på om fremtidige kjøpere av leiligheter i Løkka 14 vil bli informert om støy fra treningssenteret. Det er vanskelig for meg å forestille meg at eiere i ”fleremillionsklassen” er særlig tolerante overfor dunkelyder fra musikk og ”ta i da”, ”strekk litt til”. Eller for å snu det litt på hode: Er brukerne av treningssenteret klar over at treningssenteret neppe kan drive videre på samme måte som nå, når de ikke lengre kan lufte og spille musikk / gi instruksjoner samtidig når det blir varmt, og varmt blir det når det trenes. Det er en kjent sak at lyd forplanter seg i mur. Siden både treningssenteret og ny bygget er i mur ser jeg en utfordring her.
|
|
|