Leserinnlegg Grimstad Adressetidende 27. april

Sorenskrivergården og dess like...

Lesernes mening: Den 14. mars d.å. stod det et bilde i avisen fra flyttingen av Sorenskrivergården, tatt i begynnelsen av 1950-årene, med undertekst: «Det endte med bevaring, heldigvis.»
   Mye er sagt om datidens vise menn i bystyre og stell. De hadde nok likevel mer omløp i hodet enn dagens menn og kvinner i styre og stell. Jo, jeg refererer til planen å rive en av Grimstads mest kjente merkestener: Vinkjelleren. At flertallet av de folkevalgte ikke har forstått hva som foregår ute i den «større verden», er forunderlig. Der tar man vare på sine gamle kjennemerker. Man tar vare på gamle bygg. Hva har Grimstad? Muligheter! Det er det ikke alle som har. Grip dem! Invitér byens kulturinstitusjoner til samarbeide. Lag Norges eneste vinfabrikkmuseum. Alt er jo på plass. Bygg gjerne inn leiligheter, få et levende, kulturelt lite samfunn. Det lar seg gjøre!
   La «Vinkjelleren» bli Grimstads kulturelle sentrum! Hvilke muligheter! Dere byens brave borgere i styre og stell. Reis ut! Se og lær! Se hva man kan få ut av gammel bygningsmasse! Bygninger som oser av kultur og atmosfære! Og muligheter. Reis ut og se stoltheten i øynene på de som har klart å ta vare på mulighetene som jo allerede er gitt.
   Glem hva arkitektene mener. Arkitektene er stort sett ikke annet enn et middel til destruktiv riving, for å bygge nytt. Det arkitekter fremfører som sine synspunkter, er ikke annet enn deres levebrød. Arkitekter er derfor uansett positive til riving, som et middel til å bygge et monument påført deres navn. De er inhabile.
   Et eksempel på «å ta vare på» er Drammen Teater, som brant i 1991. Da sto kun veggene igjen. Det gikk seks uker etter brannen, så forelå nøyaktige planer fra et driftig arkitektselskap om nytt teater; et glasshus. Det ble intenst jobbet for planen. Heldigvis forsto Drammen alvoret. Et rungende nei, vi vil beholde det vi hadde! Drammen Teater er i dag ansett å være det vakreste i Norge, både for skuespillere og oss i Drammen som er så heldige.
   Stå opp dere brave og kloke grimstadborgere. Skrik ut deres rungende nei! Gjør gjerne som i Drammen en gang i sekstiårene, da bystyret ville rive Drammens to merkestener: Tårnhusene på Bragernes Torg. Bystyret aksepterte et krav som ble stadig større; det ble folkevalg. Tårnene står der, de. Hva ville vel Drammen vært foruten? Sement. Sement og moderne, stygge bygg.
   Dere i Grimstad burde være mange nok til å si nei!
   La oss få lese i avisen om 50 år at «Det endte med bevaring. Heldigvis!»

Frode Schiøtz