Innspill til regjeringen:                                                                Din mening
 

Et Foreldreombud - foreldre som ressurs.

Om behovet for lokale ressurssentre for foreldre til funksjonshemmede barn. 

Bakgrunn - Kappløp og normer
"Det er ikke barnet, men systemet som sliter oss ut", er ikke uvanlig å høre fra foreldre som har funksjonshemmede barn i dag. Med HVPU-reform og skoleintegrering har også belastningen på foreldrene økt. Enhver forelder ønsker det beste for sitt barn - uansett utgangspunkt. Og når foreldre setter et barn til verden som ikke følger den normale utvikling, er det ikke uvanlig med et selvpålagt ansvar for at barnet skal stå best mulig rustet til den skoletilværelsen som venter. "Kappløpet" for å utrede, diagnostisere og trene barnet til skolestart, går kanskje dermed på bekostning av foreldrenes aksepteringsfase - den fasen hvor man lærer seg å godta, og ikke minst leve med at barnet kanskje aldri kommer til å lære seg gangetabellen, bry seg om venner, eller bli tatt ut på skolelaget i fotball.

Innfløkt helsesystem
I dette "kappløpet" mot skolestart må foreldre forholde seg til et innfløkt og til tider uoversiktlig helse- og sosialsystem både innad i - og mellom kommune, fylkeskommune og stat. Dette systemet kan for mange oppleves tungrodd og bære preg av mangelfull kommunikasjon og koordinering både utad og innad, hvor det synes som om det er paragrafer og økonomi som styrer hver enkelt families skjebne. Noen foreldre opplever et fravær av eller lite synlig medmenneskelighet og fornuft i et slikt system, og det er da ikke uvanlig at det vokser frem en bitterhet og en følelse av å stå alene om problemet.

Unødige kamper
Og med bitterheten gror også skylappmentaliteten, fordi foreldre skjønner at å kjempe er eneste løsning for at barnet skal få det barnet har krav på i tilpasningen til vårt ”normaliserte” samfunn. Over tid kan slike ”kamper” knekke mangt et helse/sosial - personell, som har fått ”rollen” som foreldrenes ”hoggestabbe”. Denne negative spiralen mener vi det er viktig å  gjøre noe med.

Svaret kan være et foreldreombud.


Et foreldreombud
Foreldreombudet, tenker vi, skal være et uavhengig ressurssenter plassert i hver enkelt kommune. Størrelsen er avhengig av antall barn med funksjonshemming. Små kommuner bør kunne samarbeide om et senter. Ombudet bør ha sentral administrasjon og en gruppe som driver landsomfattende opplysningsvirksomhet og koordinering av informasjon via internett. Det skal ha fokus på foreldrene til funksjonshemmede barn og kunne være et talerør for dem.

Personellet på de lokale sentrene bør gå gjennom en videreutdanning innen områdene Veiledning, Helsejuss, IKT og Administrasjon/økonomi for å kunne være til hjelp for foreldrene. Gjennom tett samarbeid med kommunens helsestasjon, fanges nye foreldre opp og tilbys kontakt med et ombudsmenneske som skal yte langsiktig hjelp og støtte på de områdene som berører familien i årene fremover:

Aksept
Få hjelp til å akseptere at barnet vil bli annerledes, men ikke er mindre verdt av den grunn. Delta på samtalegrupper med andre foreldre i samme situasjon. Arbeide med å bli bevisst at en ikke er alene om en slik utfordring.

Helsebransjen
Få innføring i hvordan helsevesenet er bygd opp og fungerer, og hva som er realistisk å forvente. Få hjelp i samarbeidet med kommune/stat om en individuell plan for barnet. Kunne være trygg på at planen blir fulgt opp.

Søknader
Få hjelp til å skrive søknader på byråkratisk vis og hvordan eventuelle klager skal formuleres. Kunne vite at det er noen som vil dem det beste, som kan lovverket, og som påser at foreldre får det de har krav på. Men også kunne være en pådriver ovenfor kommune/stat slik at det ikke foregår urimelig forskjellsbehandling bare fordi noen foreldre er bedre enn andre til å forhandle for sitt barn.

Koordinering
Få hjelp til å følge opp koordinering av diverse tester, utredninger, og treningsopplegg, men også vite at ombudet bistår helsepersonellet slik at de får nødvendig innsyn og kjennskap til de ulike problemstillingene i forhold til barnet. Være trygg på at noen er den vaktbikkja som påser at prosesser går sin gang.

Avlastning
Kunne få avlastning i forhold til møtevirksomhet ol hvor det ikke er nødvendig at foreldrene selv deltar, og ha et ombud som snakker foreldrenes sak opp mot byråkrater, fagpersonell og politikere i kommunen.

Forutsigbarhet
Ha ett sted og ett menneske å gå til for å ta opp nye problemstillinger og utfordringer. Vite at det er noen som er interessert i å lytte, og som vet hvor hjelp finnes. Men også få et sted hvor kaffen står klar, og samtalene med andre foreldre kan gi det nødvendige påfyllet som skal til for å møte hverdagen igjen.
 

Foreldreombudet som prøveprosjekt

For å få Foreldreombudet til å bli en suksess, kan det være lurt å gå via et prøveprosjekt. Prøveprosjektet bør gå trinnvis over ca. tre år:

Ressursgruppe
Sette sammen en ressursgruppe bestående av foreldre, interesseorganisasjon, fagpersoner og representanter fra kommune som utarbeider et spørreskjema for å kunne samle nødvendig dokumentasjon og informasjon om foreldres erfaringer, ønsker og behov til Foreldreombudet.

Kommunikasjon
Utvikle et internettsted som skal være ansiktet utad i den første fasen, og bistå i arbeidet med å publisere og få inn spørreskjemaet fra foreldre.

Opplegg for videreutdanning
Ut fra foreldrenes tilbakemeldinger skal ressursgruppa sette sammen et utdanningsopplegg. Opplegget skal ta sikte på å tjene foreldre på en best mulig måte i deres møte med det offentlige hjelpeapparat.

Gjennomføre videreutdanning
Gjennomføre utdanningsopplegget på en høgskole eller universitet. Opplegget bør strekke seg over 1-2 år.

Ressurssenter
Starte opp ressurssenter i en eller flere kommuner med skolert helsepersonell. Det skal arbeide tett opp mot helsestasjon, barnehage og NAV - blant annet for å få kontakt med foreldre som ønsker å være med på prøveprosjektet.

Evaluering
Ressursgruppa følger ressurssentrene nøye og står for en evaluering av prøveprosjektet etter ca 2 år.

Rapportering
Ressursgruppa utarbeider en rapport som så presenteres representanter fra stat/kommune. Ut fra konklusjonene i rapport, avgjøres det om Foreldreombudet har livets rett.

Prøveprosjektet finansieres med statlige midler.


Målsetting
Målsettingen med Foreldreombudet er at foreldre til funksjonshemmede barn i større grad enn i dag, kun skal være foreldre. Den utfordringen er i seg selv mer enn stor nok.
 
Foreldreombudet skal være storsamfunnets hjelp til foreldre med et funksjonshemmet barn. Med Foreldreombudet viser samfunnet at det bryr seg om hvordan foreldrene har det, og understreker både at foreldrene er krumtappen i å skape gode forhold for barnet og for resten av familien, men også at et funksjonshemmet barn i Norge er et samfunnsanliggende. Foreldreombudet skal forebygge og gi foreldre et så forutsigbart og stabilt liv som mulig ut i fra den vanskelige situasjonen som råder.


Initiativtakere til Foreldreombudet er:
Bjørg Sørfonden Bye, Høgskolelektor/Veileder, Høgskolen Stord/Haugesund  CV
Birgit Winsents, Sykepleier og veileder, Os Kommune  CV
 
Informasjonsrådgiver Erling Okkenhaug, Okkenhaug Den stille bølgen  www.okkenhaug.com

 Din mening