Ikke rør Einbu-salen på Hundorp Dale-Gudbrands Gard Det er gått ti år siden vi tok tak i det som var igjen
etter folkehøyskolen og begynte arbeidet med å synliggjøre hvilke kvaliteter
som kunne videreutvikles på Hundorp. Siden den gang er stedet møysommelig
bygget opp og reparert på og gården har blitt et viktig samlingsstedet for
folkeliv i Midt-Gudbrandsdalen. Bestyrerparet tar vennlig imot til utallige
møter og arrangementer. Kulturminnevern er dessverre et stebarn i vår turbokapitalistiske tid og det er trist å oppleve at gode krefter blir satt opp mot hverandre i en helt unødvendig akademisk uenighet om tidsepoker og formidling. Det er trangt nok som det er i velviljens marginale verden. Bygningene på Dale Gudbrands Gard forteller om mange epoker i stedets historie. Det ville være svært beklagelig dersom man fjerner eller forandrer på elementer som i særlig grad gir stedet en original profil. Einbu-salen er et originalt rom, en sjelden unik og rar sal. Jeg var elev ved Folkehøyskolen i 1969/70 og Einbu-salen var et av rommene som gav oss elever følelsen av å gå på en skole med historiske linjer. Jeg husker bl.a. at lysbildekåseriet med nordsjøflyveren Trygve Gran ble vist i dette rommet. Diskusjonen om bevaring av salen er mer enn
elev-nostalgi. Jeg synes de ansvarlige for denne ideen vil fjerne en mulig
kvalitet i et fremtidig totalkonsept ved å ødelegge veggdekorasjonene. Disse
er malt for dette rommet og vil være fremmedelementer alle andre steder på
gården. Som et fremtidig besøkssenter må Dale Gudbrands Gard by på så mye
som mulig av stedets historie med fantasi og innsikt i hva som begeistrer
besøkende. PS. Hvis man virkelig brenner av fantasi og virkelyst burde man i stedet gjøre noe med de gresselige pastellinteriørene i gjestegården. |