ALLGRØNN
Historikk
Arbeidsmetoder
Samarbeidspartnere
 Ondurdis-prisen


PROSJEKTER
Ressursbanken
Aksjonisthjelp

  
BRUK ALLGRØNN

Foredrag - Kurs
Utredninger
Byplanlegging
Aksjoner
Høringsuttalelser
Eiendomsutvikling

    
TEMA

Høyhus
  Økologisk byggeri
Arkitektur
Stedet

   
    
INNSPILL

Meninger
Ideer
Nettverk

 
    
In English
    
Til førstesiden




ALLGRØNN
Postadresse:
Parkveien 25
0350 Oslo

post@allgronn.org

Tlf: 92092522
 

 

 

 

  
Kampen om Lehmannsbrygga
i Drøbak -
 
Fra debatten:

Politisk spill kan sikre Thon kontrollen over sjøsiden i søndre Drøbak

 


Siste: Seier for verneinteressene
i Drøbak.

I møte i Plan og utvikling 23. august 06 sto flertallet på sitt tidligere vedtak om å avvise Thons forslag om massiv utbygging av Lehmannsbrygga. På forhånd var det klart at sommerens samtaler mellom et utvalg ledet av ordføreren og Thon gruppen, om ny vurdering av mulighet for hotell i området, hadde strandet. Nå ga flertallet i utvalget (2FrP+2AP+1SV+1KrF+1V ) klar beskjed om at det ikke skal bygges mer enn to etasjer. Vedtaket lyder: ”Vedtaket i Plan og Utvikling 05.04.06 opprettholdes med presisering at maksimal byggehøyde settes til 2 etasjer pluss saltaksloft.” 

Link til protokoll fra møtet
 

Og artikkel i Amta: Tøffe tak for Thon:

Beboere i området er fornøyde men uttaler til Amta at de ikke føler seg helt trygge før det blir helt avklart at det ikke kommer en massiv utbygging på stedet. Det er mulig at det nå blir stillstand inntil nytt kommunestyre er valgt. De uttaler til Amta at de som er opptatt av miljøet i gamle Drøbak bør merke seg hvem som mener hva i valgkampen og bruke stemmeseddelen riktig. Det beste forslaget i denne omgang kom fra Venstre som mener at Frogn kommune bør kjøpe tilbake Lehmannsbrygga til fornuftig bruk for offentligheten. Dette ble støttet av KRF og SV.

Thon eier den gamle dampskipsbrygga i Drøbak kalt ”Lehmannsbrygga”. Thon har fremmet en rekke forslag om utbygging av brygga, herunder hotell. Alle forslagene har vært dårlig tilpasset det gamle trehusmiljøet.  Området er regulert til antikvarisk spesialområde, se nærmere om bakgrunn nedenfor.

På en annen eiendom innenfor spesialområdet, Norol-tomta, foreligger det godkjent bebyggelsesplan og det er bare salg fra kommunen til utbygger som gjenstår. Dette salget er nå utsatt i påvente av samtaler mellom kommunen og Thon gruppen for på nytt å få en vurdering av hotell i området. I lokalpressen antydes et spill i kulissene. Resultatet kan bli at Thon gruppen får kontroll over større deler av sjøsiden i Drøbak syd. Med utgangspunkt i planer for bebyggelse Thon hittil har presentert, er det grunn til å frykte nye forslag om bebyggelse som er dominerende og ruvende og som har materialvalg som ikke er tilpasset småhusmiljøet i Drøbak. Trusselen mot nasjonale verneverdier øker. I august ventes forslag fra Thon gruppen. Følg med.

Se artikkel i Amta 21 juni 2006,
Skjulte agendaer for Norol-tomta:

Dette er i tilfelle ikke første gang kommunen prøver å få Thon inn på Norol-tomta.

Se artikler i Amta:

Ikke nok med begge endene av bukta, Thon vil ha mer (11 juni 2001):
  
Talte for døve ører
(26. juni 2001):
   

Thoner ned hotellsatsingen i Drøbak
(21. januar 2002)

  
Denne leder fra Amta fra 2. juni er i grunnen en god kritisk oppsummering så langt. Her er det også et forslag om at:  ”det så fort som overhodet mulig settes ned en gruppe som legger helt klare premisser for hva som kan tillates bygd, og så får utbygger rette seg deretter. Det bør innhentes ekstern hjelp av folk som har kompetanse på bygging i vernesoner, for at saken kan få en ende.”

 

Dette er et forslag som også verneforeningen og beboerne støtter. For øvrig er det også en aksjon på gang for at kommunen skal kjøpe Lehmannsbrygga. Venstre i Frogn støtter dette. Her er link til www.opprop.no  der man kan støtte den ideen: 
http://www.opprop.no/opprop.php?id=brygga


Lehmannsbrygga:

 

Lehmannsbrygga inn bakveien?
 

Les:   
Brev fra verneforeningen av 26.05.2006

Andre artikler i Amta:

Hva skjer i Drøbak? av Bjørn Cato Wiig.
Les innlegget

Kunne like gjerne ha blitt bygd i Dubai
 

Avviser ”gaven” på Lehmannsbrygga

 
Bakgrunn
Lehmannsbrygga var dampskipskai, og hadde stor betydning for utviklingen av Drøbak som ferie- og badeby fra slutten av 1800-tallet. Dampskipstrafikken generelt fikk stor betydning for framveksten av ferie- og fritidskulturen i Norge på denne tiden. Brygga ligger innenfor område som er regulert til antikvarisk spesialområde i Drøbak. I vedtatt reguleringsplan for antikvarisk spesialområde i Drøbak står det formulert i bestemmelsenes pkt. 1.3.1: ”Nybygg skal ha god arkitektonisk kvalitet og være tilpasset eksisterende bystruktur og omkringliggende bebyggelse når det gjelder høyder, volum, material- og fargevalg .

Olav Thon kjøpte Lehmannsbrygga i Drøbak med tanke på å bygge hotell. Høsten 2002 presenterte Thon Hotellbygg as sine hotellplaner for eiendommen. Etter massiv motstand fra befolkningen, innsigelser fra Riksantikvaren og fylkeskommunen og skepsis fra politikerne valgte Thon å droppe hotellplanene. Fylkesutvalget uttalte:  

"Drøbak er en av de viktigste trebyene i Oslofjordområdet og helt sentral i innseilingen til Oslo. Småbyen har en godt bevart struktur og bebyggelse som vitner om stedets historie som ladestad med handels- og sjøfartsvirksomhet. Lehmannsbrygga tilhører en helt sentral del av Drøbaks sjøside historisk og visuelt. Området har vært viktig i forbindelse med handels- og sjøfartsvirksomheten, og har i flere hundre år vært et viktig kommunikasjonsknutepunkt. Her har både los- og tolltjenesten holdt til, og her ligger sentrale bygninger i Drøbaks historie som Tollboden, Lehmanns hus og Losstasjonen”.

Fylkesutvalget mente at forslagene i bebyggelsesplanen kom i konflikt med et kulturmiljø av regional og nasjonal verdi og med bestemmelsene for området som er regulert til spesialområde med formål bevaring.

Etter dette ventet man spent på Thons planer for boligbygging på brygga. Thon uttaler at: ”Både velforeninger, kommunen og myndighetene forventer at det nå skal bygges både pene og rimelige boliger på tomten. I tillegg skal disse passe inn i den eksisterende bebyggelsen. Det blir selvsagt en utfordring. Alle disse kravene er jo som kjent ikke alltid like forenlige”.

 I juni 2004 la Thon gruppen fram nye planer om boliger på brygga, fordelt på totalt 2700 kvadratmeter. Befolkningen i Drøbak protesterte mot forslaget både når det gjaldt volum, utforming og høyde.
 

Etter dette reviderte Thon planene, bla ved å gå over fra saltak til flate tak på boligblokkene.

Verneforeningen gamle Drøbak sendte brev til kommunen der de bla uttalte:

”Dette nye forslaget fra Thons side viser bygningsformer som er for store og ruvende.

Kanskje ikke i forhold til Seaside-bebyggelsen , men også denne har i sin tid blitt uheldig overdimensjonert og må ikke danne grunnlag for videre blokkbebyggelse .De utbyggingsvolumene som nå foreslåes er fremmedartede for sitt nærmiljø. Dette gjelder i tillegg til størrelsen også formgivningen med de flate tak og bruk av fremmedartede materialer som patinert sink som tekningsmateriale. Den ”stive” boksformen med sine panoramavinduer fra tak til gulv har ingen oppmerksomhet rettet mot å videreutvikle nærområdets bygningsmessige karakter. Hvor er evnen og viljen til å ta hensyn til omgivelsene? 

Som et alternativ foreligger en utbyggingsform som går under betegnelsen ” tett-lav. ”Den er med hell benyttet i mange småbyer langs våre kyster hvor man finner det riktig å arbeide med mindre volumer gruppert tettere sammen .Bebyggelsen  kan for eksempel utformes som vertikalt delte tomannsboliger i to etasjer med oppholdsrom og terrasser på taket. En lavere husutforming kunne plasseres over parkeringsanlegg i bakkant inn mot terreng. Gangveiene mellom husene dimensjoneres som smågatene for øvrig i strøket, kun egnet for service- trafikk.”

Link til dokument: Brev av 15.10.04 fra Verneforeningen gamle Drøbak. (word dok)

Planene ble behandlet i kommunestyret 15.11.2004 med følgende vedtak:

”Saken sendes i retur og utsettes:

  1. Materialvalg vurderes

  2. Bebyggelsen skal innholde mindre bolig og mer næring etter reguleringsplanens bestemmelse 70/30.

  3. Bygningene må dimensjoneres ned i høyde.

Vinteren 2006 arbeidet Thon videre med planene.
Mars 2006 la Thon hotellbygg fra ny bebyggelseplan for Lehmannsbrygga.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 
Oppdatert februar 2008

Ny kamp om bevaring av Drøbaks identitet som gammel kystby

Ny bebyggelsesplan for Lehmannsbrygga skaper stor strid og ordføreren vil jevne all verneverdig bebyggelse på Noroltomta med jorden. Verneforeningen ber nå Riksantikvaren vurdere saken.  Les mer

Les brev til Riksantikvaren fra
Vernbeforeningen Gamle Drøbak   Word fil
 

Bebyggelsesplanen skapte sterke reaksjoner fra beboere og verneforening.

Verneforeningen skriver bla i brev av 28.03.06:

 ” Når det gjelder arkitektur og volumbehandling er denne fortsatt fullstendig fjern fra det formspråk den gamle Drøbak-bebyggelsen representerer. Ingen motiver, målestokk, materialanvendelser, takformer m.m. er på noe vis beslektet med det bestående. Det reviderte forslaget utpeker seg, som det forrige, med et motepreget og anonymt uttrykk. Et slikt prosjekt kunne like gjerne vært plassert hvor som helst, fra Aker Brygge til Dubai. Moderne, tidsriktige og besnærende glasskasser, blottet for mulig tilpasning til de omgivelser de tvinger seg inn i. Her finnes minimal vilje til å ta hensyn, og stor oppmerksomhet er rettet mot egenrådighet og maksimal utnyttelse.

Det må være hevet over all tvil at det er overkommelig å formgi et prosjekt på denne tomt som på alle vis er moderne og tidsriktig- og som samtidig respektere og tar hensyn til bestående bygnings- tradisjoner. Slike løsninger har med hell blitt gjennomført, bl. a. i flere sør- og vestlandsbyer. Radikale stilbrudd er etter hvert en utbyggingsform som hører fortiden til. Spesielt i en småby er sårbarheten stor for slike påfunn. Det har de fleste innbyggere i Drøbak sett med egne øyne! Et eksempel i så måte er “Sentrumsbygget”.

Videre blir det fremhevet at:

” I vedtatt reguleringsplan for – Antikvarisk Spesialområde. Drøbak.- står det formulert i bestemmelsenes pkt. 1.3.1. : ”Nybygg skal ha god arkitektonisk  kvalitet og være tilpasset eksisterende bystruktur og omkringliggende bebyggelse når det gjelder høyder, volum, material- og fargevalg.”  Denne absolutte forutsetning er ikke tillagt nok oppmerksomhet, selv om målsettingen figurerer i prosjektbeskrivelsen under avsnittet forutsetninger. De vakre formuleringer som benyttes her er hentet fra en annen grunnoppfatning enn de urbane bygg som tegningene viser. Ser man f. eks. på fasade øst for den foreslåtte galleribygning, fremstår det ganske klart at dette er en dårlig tilpasset fasadeutforming.”

Link til dokument:
Lehmannsbrygga mars 06-02-06

 Berørte Beboere i Drøbak skrev i brev av 30.3.06 bla at:.

”På alle kanter av området ligger bevaringsverdig småhusbebyggelse. Står denne småhusbebyggelsen i fare for å ”smuldre opp” visuelt? Vi hører stadig negative uttalelser om den påbegynte bebyggelsen i Lensmannssvingen, om Smedens Utsikt, om Flatåsen, foruten tidligere tiders utbygninger som Sentrumsbygget. Det bygges for stort og prangende i forhold til omgivelsene, sier folk. Vi frykter at ved å tillate slike dimensjoner på Lehmannsbrygga, har man også skapt føringer for resten av strandsonen i Drøbak. Hva blir det neste? Sjøtorget? Husvikområdet, tett inntil småhusbebyggelsen der?

Kjære politikere og saksbehandlere - vi ber dere: Tenk dere om, det er ikke for sent å snu. Ta mer hensyn til de miljømessige konsekvenser i området og send det reviderte forslaget i retur. Ha mot til å stå imot en mektig utbygger og sett konkrete krav til tilpasning. Be ham utarbeide et nytt forslag som alle kan leve med – med to etasjer og et uttrykk, volum og høyde som er tilpasset omgivelsene. Dette er mulig innenfor rammene. Noe annet vil etter vår mening gå på bekostning av Drøbak som turistby, som folk kommer langveis fra for å besøke. Vi tror ikke mange kommer hit for å oppleve Aker Brygge-lignende luksusleiligheter. Et galleri/restaurant på Lehmannsbrygga er fint, men vil dere virkelig tillate oppføring av så mange luksusboliger med egen båt- og garasjeplass? Er dette rettferdig overfor det eksisterende nærmiljø? Færre leiligheter på brygga vil kunne gi lavere bygninger og behov for færre parkeringsplasser. Dette vil igjen minske presset på det foreslåtte garasjebygget med innkjøring fra Jørnsebakken. Både Jørnsebakken og Storgata har etter vår erfaring nok trafikkproblemer fra før.

Tenk på Oscarsborg, som nå har kommet så i fokus, og Seiersten Skanse nord i Drøbak. Se det hele i historisk sammenheng, og la ikke småhusbebyggelsen i syd ”legges i skyggen” av moderne utbygging! Vi som bor her har i generasjoner lagt ned betydelig innsats og kjærlighet for å ta vare på husene våre i tråd med kravene for et slikt spesialområde. Ikke la dette være bortkastet! Vi våger å påstå at Olav Thon Hotellbygg AS’ manglende vilje til å redusere volumet henger sammen med et ønske om høyest mulig profitt, gjerne på bekostning av miljøet. Skal dette få være utslagsgivende når Drøbak og nasjonen står i fare for å miste viktige verdier?”

Link til dokument: Lehmannsbrygga åpent brev
(Word doc)

I Akershus Amtstidende ble det i et av mange lesebrev sagt at:

” Nei, nå er det opp til politikerne å vise ryggrad og ikke la seg bondefange av et kunstgalleri som åte for å bygge ned strandsonen på en slik måte som ikke er Drøbak verdig.

Si et tydelig NEI til å la sentrum få nybygg som bedre hører hjemme i Ski eller Lillestrøm.

Hva er galt med å bygge i tradisjonell byggskikk på stedet?  Ta en titt på den svenske vestkyst med Fjellbacka, Grebbestad mfl. Dragør utenfor København. Til og med i Oslo har det vært stor debatt omkring stiltilpasning av nybygg og  lavblokker i villastrøkene. Dette har medført en helt ny reguleringsplan som skal hindre den slags bebyggelse midt i villastrøkene selv om disse ikke engang er verneverdige.

Si JA til stedstilpasset lavhusbebyggelse og Nei til Legoklosser i tegl og glass. Er politikerne klar over at Arkitekthøyskolen i Gøteborg reiser på ekskursjon til enkelte steder i Drøbak for å se eksempler på dårlig stiltilpasning? Er det noen som tør påstå att svenske fagfolk har mindre  erfaring enn norske?”

Link til dokument:
Leserinnlegg i Amta april 2006 Lehmannsbrygga

Saken ble behandlet i Utvalg for plan og utvikling 5. april 2005.
Det ble fattet følgende vedtak:

Det nye forslaget til bebyggelsesplan for Lehmannsbrygga har tatt hensyn til utvalgets merknader unntatt når det gjelder tilpassing til eksisterende bebyggelse. Saken sendes derfor tilbake til utbygger.

Forslaget endres ytterligere i samsvar med pkt. 1.3.1 i bestemmelser for Antikvarisk spesialområde.

Det arbeides med å finne en saltak-løsning.

Bygningene må dimensjoneres ned i høyden

Bygningene må ”mykes opp” og tilpasses bebyggelsen i bakkant.

Det må stilles sterkere krav til den estetiske løsningen, slik at byggenes fasader harmonerer mer med den øvrige bebyggelse i området. Det bør også kunne vurderes alternative løsninger for takutformingen, for eksempel slik at det i leilighetsdelen kan bygges kun 2 etasjer med tillegg av en redusert ”loftsetasje” på deler av byggene. Disse loftene kan gis sadeltakutforming. En slik løsning vil både gi god utnyttelse av tomten, men også sikre utsikt osv. i større grad enn foreliggende forslag. Galleribygget kan gjerne ha en noe mer utfordrende og spennende stil. Vi vil gjerne at Lehmannsbryggen bygges ut, men vi vil ikke ha et nytt fremmedelement inn i området, og dette må utbygger akseptere.”

Etter disse klare føringene fra politikerne skulle man tro at Thon ville arbeide med å tilpasse utbyggingen i tråd med føringene. Men Thon hotell as gir seg ikke. I brev av 9. mai 06 bes det om presist og forpliktende råd fra Utvalget for plan og utvikling. Konserndirektør Trøseid skriver at målet med de planer som har vært presentert har vært å få til best mulig bebyggelse innenfor vedtatt reguleringsplan, og som kan gi et resultat med en viss økonomisk margin. Det vedlegges til brevet en skisse med tema saltak som i hovedsak er lik et forslag som ble trukket tilbake etter sterke protester fra beboere rundt Lehmannsbrygga i 2004. I realiteten ber Thon hotell om at politikerne slutter seg til en skisse som medfører at man går opp i høyde i stedet for ned som politikerne har vedtatt. I sin innstilling til utvalget gir rådmannen Thon sin støtte, og innstiller på maksimal takhøyde og utbygging.

Link til dokument: sak 72 Lehmannsbrygga Planutvalget  31.05.2006

 

I brev av 24 mai 2006 skriver berørte beboere i Drøbak:

”Saken skal nå tas opp på Utvalg for plan og utviklings møte den 31. mai. Vi kan vanskelig forstå at rådmannen i sin innstilling går inn for å imøtegå utbygger om størst mulig utnyttelse av Lehmannsbrygga. Rådmannen argumenterer for eksempel med at ”et bygningskompleks som består av flere leiligheter vil virke mindre privatiserende enn en typisk småhusbebyggelse”. Tvert imot, mener vi, det er mer hyggelig å nyte sjøkanten i et område bestående av mindre boligenheter som er harmonisk tilpasset den omkringliggende bebyggelse! Han argumenterer også med at det var ganske høy bebyggelse der tidligere. Ja, det er riktig, men den fylte jo langt fra hele brygga!

Alternativene i saksfremstillingen er: 

  1. (Innstillingen) Utvalget for plan og utvikling anbefaler at skissen som viser tema ”saltak” legges til grunn for den videre planleggingen hva takform angår, men at næringsareal legges i egen bygning. Utvalget godtar at nytt planforslag som skal fremmes for ny 1.gangsbehandling viser mønehøyder som overskrider gesimshøyden for Jørnsebakken 15 under forutsetning av at gjennomsnittshøyden på takflatene ikke overskrider denne.

  2. Utvalget for plan og utvikling anbefaler at skissen som viser tema ”saltak” legges til grunn for den videre planleggingen hva gjelder takform og variasjon av høyder. Men utvalget mener at gjennomsnittlig mønehøyde ikke må overskride gesimshøyden for Jørnsebakken 15. Næringsarealet bør legges i egen bygning.

  3. Utvalget for plan og utvikling mener at ny bebyggelse kun skal oppføres i inntil to etasjer, og at ingen høyder skal overskride gesimshøyden for Jørnsebakken 15.

Alternativ 1 og 2 er nesten like, bortsett fra nyanser angående høyden, og er helt i strid med det vedtak som allerede er gjort. (Ved alternativ 1 er man endog tilbake på høydenivået for hotellforslaget i sin tid.) Alternativ 3, derimot, samsvarer mest med omtalte vedtak. 

Det vedtak som nå blir besluttet, vil jo være bindende, og vi håper at Utvalg for Plan og Utvikling velger alternativ 3 eller står ved det vedtak dere allerede har fattet.  

Vi ber dere, hvis dere er usikre, utsett heller saken i påvente av en sårt tiltrengt detaljplan for småhusbebyggelsen i Drøbak. Det vil man vinne på i lengden.

Vi har tillit til at dere fatter det riktige vedtak!”

Link til dokument:
Lehmannsbrygga-oppf-PU mai 06 (Word)

 

 Her er en stemning fra Lehmannsbrygga i 1925