TEMA: " KJEMPELUR HUMANISME - HUFF OG HUFF?"

Internett-referanse: http://www.allgronn.org/retning.html

1. Harmoniske omgivelser må ha mer enn sure og andre innspill NOEN SIER at bare få arkitekter vil drive med byplanlegging der en av de fremste oppgavene å passe på at mennesker lever godt og har det bra. Er vi altså kommet på feil klode? De sier også at velvilje for stedet og enkeltmennesket ville gi oss vakre og harmoniske omgivelser, men kanskje ikke luksuriøse i første og tredje omgang. De sier man trenger innspill fra flere fagprofesjoner for å utvikle steder nokså bra. Hvilke skulle det være?

2. Fagfolk i arkitektur er altså mange en gang mugne saker, kan se ut som - eller kan grinebitere passe bedre? DE STOLER på fageliten, men Ålesund søler visst vekk sin Jugend-identitet fra bygningshistorien med fagfolk i arkitektur på lønningslistene. Da er det vel kanskje ikke faglig profesjonalitet som må fakkes, eller fravær av det som er bøygen. Det skulle bli mer snakk om hvem som er overordnet - eller hva? De undrer mye langs baner som disse, mer eller mindre: Kan vi få en skole i arkitekturen som ikke er mugg-befengt, gammel, bleik og med sprekker i helt fra starten? En som gir hjelp til å bære bl.a. humanisme-tanker fram og ut blant folk så det gagner mer egnet utvikling av byer og steder? Det siste var det en kunne hatt arkitektene for, i grunnen. Noe har blitt for lettvint.

3. Må man ildne i omgivelsene mot arkitektenes verk, er det helt feil kommet veldig langt. Så kan jo kronprinser hjelpe! DE SIER mange må til å ildne i arkitektmiljøene, for å sikre at våre omgivelser ikke blir forverret av arkitekter og utbyggere. De ønsker kan hende mer kvalifiserte innlegg enn noe fra Storbritannias kronprins Charles om stedutvikling?: Kanskje det var en ide å involvere fagfolk heller enn statusnavn i mye - bli bedre alliert med det helsesame som er trygt og godt, og tross alt i spann med samfunnsvitenskap som betyr noe?

4. De spør: Hvem er modige nok til å bry seg? Mens utviklingen viser: Det vriene, det er altså god butikk. Hmm. En skal da ikke jobbe på måfå. C'est la vie - slik er livet.
Hilsen Tormod Byrn:  Jeg bor ikke i Bergen.

Mottatt 22/06/98

Kjære Allgrønn
Har i dag funnet en perle på nettet. Vil bare si at jeg har kost meg stort og er lykkelig over at et slikt forum eksisterer. Dessuten liker jeg språk-stilen og ikke minst at man setter ting i perspektiv,... morsomt og interresant.Websidene er dessuten lette å lese og romstere rundt i.
 
Med vennlig hilsen Vibeke Kirkebø Hegg, "Undrende" Sivil Arkitekt

Mottat 12/12/98

Hei

Om en by, bygd eller bygning konstrueres så eller slik er vel egentlig et spørsmål om tankekultur ?  Hvilken filosofi og tenke-måte ligger "bak" vandalismen i vår tid?  Er det ikke "den rette strek's terror"
som ofte står bak våre menneskefientlige bygninger.  Kanskje vi burde starte en organisasjon - en bevegelse - for en ny måte å tenke på? Under mottoet "Den som vil finne kilden, må gå mot strømen".  Så fikk heller arkitekturen komme i annen omgang.  som resultat av nytenkning. Kanskje....

Vennlig hilsen
Espen Holm

Mottatt 20/1/99

Geir Steigan mener noe om planene for Fornebu, her er utdrag fra et brev han skrev til Telenor:

Jeg skal gjore mitt beste for i korte trekk å redegjøre for min oppfatning av Telenors "Uffizi Nuovi"s estetiske kvaliteter. Jeg nevnte at bygget er lite vakkert, og den oppfatningen holder jeg fortsatt ved, selv om den kanskje kan presiseres noe.

Det du kaller "byggets hovedgrep", med de to buene, er et interessant grep rent designmessig; det tar opp i seg elementer vi kjenner fra Telenors grafiske profil, slik at man opplever en gjenkjennelseseffekt når man ser utkastet. Dette bidrar naturligvis til å styrke Telenors identitet. Om dette grepet er like tydelig når man nærmer seg bygningen
langs bakken, er unektelig et spørsmål som melder seg i denne sammenheng. I moderne arkitektur ser vi ofte at man for lett lar seg forlede til å tro at arkitektur ført og fremst skal oppleves fra luften, eller fra oversiktsplansjer over området, samt gjennom foredrag og multimediapresentasjoner. "Uffizi Nuovi"s arkitekter makter ikke riktig å se dette fra det menneskelige perspektiv, selv om de sikkert har tatt hensyn til arbeidsmiljø, ENØK, transport, osv. Det jeg ser for meg i landskapet etter å ha sett utkastet, er en steinkald ørken. Glasset og de lange, harde flatene har noe umiddelbart frastøtende over seg. Selv om formen er ganske ulik, bringer nybygget likevel assosiasjoner til
Telenors sorte bygning i Pilestredet, som virkelig forsterker det allerede negative inntrykket av "Bilestredet".

Arkitektene får det indre tunet til å virke forlokkende, men jeg har etterhvert sammenlignet såpass mange lette arkitektakvareller med det ferdige resultatet, at jeg ser hvor det bærer, til tross for alle de slanke linjene og de behagelige menneskene. Et stort aber med denne typen arkitektur er nettopp at den er "godværsarkitektur". I regnvær vil den nye bygningen bli like dyster som alle de skrekkelige bygningene som utgjør "Lysakerørkenen", og den vil ustanselig tiltrekke seg unødvendig mye biltrafikk, fordi den er plassert på et usedvanlig tåpelig sted, om
man ser transportøkonomisk på det. Dette siste er ikke bare Telenor/Arkitektenes feil, da Bærum kommunes oppdragstekst til landskapsutformingen og utnyttelsen av Fornebulandet om få å vil anses som tåpelig, fordi man presiserer at bebyggelsen skal være "forstadsmessig". På den måten gir man Bærum enda mer av det kommunen
har i overflod: Trafikk inn til Oslo, manglende "liv" og aktivitet på dagtid, rastløs ungdom uten billett på det kollektive transportmidler. Bærum trenger en egen bystruktur, og Telenor burde kunne bidra til å legge premisser for en slik utvikling. Med den foretrukne løsningen blir Fornebu nok en død forstad, med en mengde ørkenaktige forretningsbygg som alt annet enn bidrar til trivsel.

Med vennlig hilsen
Geir Steigan

Mottatt mai 1999,

Om nytenkning

Her er noen refleksjoner etter at jeg har sett igjennom innholdet i sidene deres, som jeg generelt syns er interessante. Jeg er ikke såkalt fagperson, men regner regner meg selv for i høyeste grad å være meningsberettiget, som "bruker" av arkitektur og offentlige omgivelser.

Mitt poeng er at man trenger en sterkere styring av arkitekturen. Om man ser på historien vil man kunne identifisere visse endringer i arkitektoniske stilarter over tid. Jeg har registrert at dette brukes som argument for at arkitekter skal få lov til å eksperimentere. Det man imidlertid glemmer er at disse endringene har foregått svært sakte, og mye tyder på at man på mange måter har kommet frem til et harmonisk mal når det gjelder estetikk,  et ideal som er godt for menneskene. Dagens problem er nok blant annet at man (arkitekter og byggherrer) ikke lenger har "klassisk" dannelse, men også at endringene skjer alt for fort, folk liker ikke de nye "stilene". Fordi arkitektur angår alle mener jeg at arkitekturen må styres langt sterkere. Det bør bli "eksperimentstopp" når det gjelder arkitektur.

Jeg har sans for nytenkning, at kloke hoder skal få lov til å utvikle vitenskap og kultur, men jeg mener man må gjøre et unntak når det gjelder arkitektur og arkitekter. Her får det mye større konsekvenser om noen gjør feil. Ideelt sett burde det vel vært lover som kunne beskyttet publikum slik at uønsket og dårlig estetikk var forbudt, slik trafikkreglene har som hensikt å beskytte oss mot ulykker. Jeg har forstått det slik at det er kommet inn bestemmelser om estetikk i byggesakslovgivningen. Slik jeg har forstått det er imdlertid disse bestemmelsene så vage at arkitekter med hang til modernisme får lov til å lage offentlig visuell "støy" til plage for folk som nødvendigvis utsettes for disse eksperimentene når de går rundt i byen. Nei, mitt forslag er en mye strengere og mer konkret lovgivning som setter helt klare og absolutte grenser for hva som kan aksepteres av arkitekturstiler. Hvor grensen skal gå bør man ha en debatt om, og kanskje til slutt en folkeavstemning, om man greier å forenkle problemstillingen.
Personlig mener jeg at det aller meste som er bygget fra og med funksjonalismen er uakseptabelt og inhumant. Ut i fra egne erfaringer og stor kontaktflate er jeg overbevist om at de aller fleste er enig med meg når det gjelder akkurat dette.

Om noen arkitekter har et spesielt personlig behov for å eksperimentere bør dette gjøres innen andre disipliner. Og det er mange å velge blant, som f.eks. musikk, litteratur, og kunst, der resultatet ikke er til forargelse for offentligheten, og der man selv kan velge om man vil være "bruker" av det "heslige". Innen slike disipliner mener jeg samfunnet bør tolerere en viss frihet, så lenge dette ikke går ut over andre og er direkte nedbrytende. Når det er snakk om utsmykning av offentlige bygninger mener jeg imidlertid at samme argumentasjon bør gjelde som for arkitektur, vi bør spares for ny, uforståelig, og heslig "kunst" som synes å være en slags egenterapi for psykisk syke mennesker. Om man virkelig ønsker vakre omgivelser tror jeg det må sterkere styring til.

Med vennlig hilsen  Helge Pedersen, lektor, Oslo

   
ALLGRØNN's PIDESTALL OG GAPESTOKK

AIA - ALLGRØNN's "INTELLEKTUELLE AKADEMI"

TRENGER VI EN NY RETNING I ARKITEKTUR-FORSTÅELSEN?

HVEM FORTJENER ONDURDISPRISEN, GI OSS DITT FORSLAG

FRA HUSBANKENS BOLIGKONKURRANSE FOR ARKITEKTSTUDENTER " BOLIG I BYLANDSKAP".

TIL ANDRE SIDER:

Til sitater om arkitektur og stedsutvikling

Til Allgrønne betraktninger om arkitektur og stedsutvikling

Til Allgrønns organiske sider