Av Gunnar Kagge, KAMPANJE nr.8 -94 Foto: Jo Michael

Mot alle odds tok den uortodokse idésprøyten Erling Okkenhaug innersvingen på byråkrater og havnevesen i kampen om Filipstad-utbyggingen i Oslo. Et lærestykke i kunsten å selge en idé med mediene som brohode, mener han selv.Vi måtte ha dokumentasjon, mengder med god dokumentasjon, et stalinorgel av dokumentasjon. Slik forklarer Erling Okkenhaug hvordan han og hans kumpaner maktet å velte planene om utfylling av containerhavn på Filipstad.
I denne dokumentasjonen ligger avsløringen av at havnevesenet opererte med 500 tusen tonn mer last enn det som i realiteten passerer Oslo havn. Her ligger nøye gjennomgang av alle argumenter for utbygging. Dokumentasjonen kommer fra mange hold, også fra "fienden". Okkenhaug og vennene hans har fått mange telefoner der navnløse og fordreide stemmer tipset om hvor Allgrønn burde lete etter argumenter. Mens andre skaffet ammunisjonen, har Okkenhaug selv siktet inn skytset og fått inn den ene trefferen mot rådhus og havnevesen etter den andre, via Akersgata og Marienlyst. Mannen vil ikke kalles lobbyist. Han vil ikke en gang gå med på å ha bedrevet politikk. Vi presenterte bare fakta og ideer, sier han selv. Andre måtte skrive formelle brev til makthaverne. Okkenhaugs front har vært mediene. Til det brukte han "organisasjonen" Allgrønn. Et personlig nettverk med spisskompetanse på områder som transportøkonomi, arkitektur og tekniske havnespørsmål. Tilbake på slagmarken ligger politikernes og havnevesenets prestisje. I ruinene er det vel verd å lete etter lærdom om hvordan et budskap kan markedsføres. Selv vil seierherren skrive bok om metodene for hvordan han, Allgrønn og andre halte seieren i land.
  
Det hele begynte med irritasjon over at området mellom perlene Aker brygge og Bygdøy skulle bli støyende containerhavn. Allgrønn foreslo over en halv side i Aftenposten at Filipstad kunne bli bolig og rekreasjonsområde, med kanaler og grønne oaser. - utrolig naivt og et absurd forslag, svarte en mann Okkenhaug ikke hadde hørt om tidligere. Mannen hadde fin uniform med gullstriper fra håndleddet og nesten til skulderen. Det var havnekaptein Tor Berg. Dermed var kampen i gang. Etter tre år vet Okkenhaug det meste om de fleste som driver med havnepolitikk, han har dem på pc-en sin. Med skiftende alliansepartnere og støtte fra andre organisasjoner har Allgrønn drevet geriljakrig - med Okkenhaug som ulønnet general, godt og vel på heltid. Ikke alle metodene Okkenhaug har brukt passer i kommersiell kommunikasjonsrådgivning. Arbeidsmåten gir lite rom til kundemøter og organisatorisk forankring. Generalen selv har skutt på alt som så ut til å bevege seg i retning av containerhavnen.

Ikke for kommersielt bruk? Da Aftenposten presenterte planene om opera på vestbanen, tok det halvannet døgn før avisens lesere fikk se Allgrønns alternativ. Sammen med en designer presenterte hærføreren et ferdig fargelagt alternativ, ytterst på Tjuvholmen, med oasen Filipstad i bakgrunnen. Motstanderne av containerhavn greide å kare til seg et av de sikreste kortene i spillet om opinionens sympati; imagen som den lille mann i kamp mot overmakten. Så har da også motparten beskyldt Okkenhaug for å manipulere journalister på det groveste. Allgrønns leder tilbakeviser påstandene med sterke ord. Anklager om at han har vært stråmann for rikingene på Aker brygge preller også av. 50-60.000 kroner er alt Allgrønn har fått derfra, og det dekker knapt portoutgiftene.

 Erling Okkenhaug er enig i at enkelte av prinsippene hans passer best i idealistisk virksomhet. Samtidig sender han ut en provokasjon mot sine kolleger innen reklame og markedskommunikasjon: - jeg vet om mange i denne bransjen som ville ha godt av et sabbatår. Så kunne de slippe å være "betalt idé-lakei" og i stedet jobbe med noe de brenner for. En slik erfaring er noe alle kan lære av, sier mannen som kjører Mercedes og hevder å ha påført seg selv en halv million i gjeld de tre siste årene.

PTM: på tørre møkka. Okkenhaug snakker varmt - og mye. Også om PTM-metoden. Bokstavene står for på tørre møkka og er den rettesnor Okkenhaug selv påstår å ha fulgt i Filipstad-saken. Han sammenlikner seg selv med en japansk selvmordsflyger, og er i tilfelle alene om å venne tilbake fra vellykkete oppdrag. Utgangspunktet hans er generøsitet, den må være i forhold til ideen det kjempes for. Ideen må dyrkes og pleies. Men generøsiteten må også gjelde motparten. I kampen mot containerhavnen var det viktig å vise at havnevesenets argumenter ble tatt på alvor. Allgrønn skulle gå inn i disse argumentene og se hvordan de holdt vann. Alliansebygging er et annet grunnprinsipp. Gravemaskinene kunne gumlet i seg Filipstad nå dersom kun Allgrønn var på banen. Selskabet for Oslo Byes Vel, bydelsutvalgene og flere private initiativ har gjort sitt.

Nøkternt, redelig og overraskende. - slagene sitter best når de kommer uventet. Dessuten nytter det ikke å gå til journalistene med gammal graut, sier Okkenhaug. Dette kan synes å komme i konflikt med en annen av Allgrønns taktikker i Filipstad-saken: "same shit new wrapping". Organisasjonens argumentasjon har kokt ned til syv-åtte påstander og spørsmål til havnevesenet. Disse er blitt gjenbrukt, nesten i det uendelige. Men trikset har vært å gi dem nye vinklinger og en form som har slått inn i mediene. I og med at Allgrønns arena var mediene, måtte budskapet tilpasses journalistenes behov. Men i en tre-årig kamp om medieplass nytter det ikke å råkjøre over journalistenes integritet. Allgrønns avsløringer er ikke blitt plantet som journalistenes egne "scoop". Opphavsmannen har alltid stått fram og blitt sitert. Samtidig er Okkenhaug skuffet over at hovedstadsjournalistene ikke viste større evne til å lete på egenhånd. Tross alt dreide det seg om en investering Allgrønn hevder kunne kommet på en milliard kroner.

Vanntett alibi. Alibiet er like viktig som saken, sier Okkenhaug. I havnesaken har Allgrønn vært nettverkets alibi. Organisasjonen er kun registrert i avisenes klipparkiv, men den gjorde ham til representant for noe mer enn seg selv og vennene sine. Dersom alibiet hadde vært svakt, kunne det raskt blitt fiendens beste våpen. Nettopp derfor var det viktig å vise at andre enn rikinger i jappeslottet på Aker brygge var opptatt av å stanse havneplanene. Fortsatt ligger Filipstad der som en grå betongstrand. Småbølgene slår mot veivesenets gråstein fra Oslo-tunellen. Utvidelsen begynte før containerplanene ble skrinlagt. Allgrønns kanalby er fortsatt langt unna. Men kanaler passer så mange steder. Okkenhaug har allerede noen kilo papir om Arendals muligheter som kanalby. Nå vil han bruke mer tid på firmaet sitt, Den Stille Bølgen, og drive kommersiell rådgivning.

Til Erling Okkenhaugs hjemmeside