|
Saksframlegg
Saken gjelder: Sammendrag: Planområdet er på ca. 59 daa og er i dag regulert til friområde, trafikkareal m.m. Klubbhuset på Bislett stadion ble oppført i 1922, mens resten av anlegget slik det er i dag ble bygget 1935 - 40. Dagens høyder varierer mellom 1 og 3 etasjer. Riksantikvaren mener det knytter seg bevaringsinteresser til stadionanlegget både som bygning og idrettsmessig. Bislett er et trafikknutepunkt som også har god kollektivdekning. Byrådet vedtok i 1994 å utlyse en internasjonal arkitekturkonkurranse for ombygging av Bislett stadion. Vinnerutkastet innebar riving av eksisterende stadion og oppføring av et nytt anlegg. Bystyret vedtok 18.06.2003 sak 227 å gjennomføre planene for Nye Bislett stadion. Det foreligger tre alternative forslag til reguleringsplan. Alternativ 1 er utarbeidet for Friluftsetaten og foreslår et anlegg for friidrett og fotball som tilfredsstiller internasjonale mål. Bygget vil få høyder som i hovedsak varierer mellom 1 og 3 etasjer. I tillegg til stadion har det mulighet for en underjordisk idrettshall syd for stadion. Bislettgata ledes i rett linje frem til Dalsbergstien og deler derved Lille Bislett i to. Det er ikke avsatt parkeringsplasser for utøvere eller publikum. Alternativ 2, utarbeidet av Plan- og bygningsetaten, avviker fra alternativ 1 ved at Bislettgata stort sett følger dagens trasé og at det derved ikke er rom for en underjordisk idrettshall syd for stadion. Alternativ 3 er utarbeidet av Allgrønn mfl. Store stå og svingene foreslås her regulert til bevaring, mens det mot nordøst tillates nybygg. Bydel St. Hanshaugen anbefaler alternativ 3. Riksantikvaren har tidligere hatt innsigelse til omreguleringen, men denne er nå trukket. Oslo idrettskrets støtter alternativ 1. Mange naboer støtter alternativ 3. I alt har det kommet inn 53 bemerkninger ved offentlig ettersyn. Plan- og bygningsetaten mener alternativ 1 og 2 gir gode idrettsanlegg tilpasset omgivelsene, men av hensyn til føringen av den viktige Bislettgata og den uheldige delingen av Lille Bislett anbefales alternativ 2. Byrådet anser at bystyrets spørsmål om bevaring er avklart gjennom bystyrets vedtak 18.06.2003, sak 227, Bislett stadion - sammenlikning av alternativer. Byrådet anbefaler alternativ 1 for å ha muligheten til å kunne bygge en underjordisk idrettshall syd for stadion. Byrådet er imidlertid ikke fornøyd med den valgte linjeføring for Bislettgata og foreslår at traseen vurderes på nytt og eventuelt omreguleres. Saksfremstilling: Bakgrunn Planområdet Bislett stadion er på ca. 59 daa. Herav utgjør selve stadion ca. 27,5 daa og for øvrig inngår Lille Bislett og de omkringliggende gater og plasser. Arealene eies i hovedsak av Oslo kommune. En mindre del eies av Olav Thon eiendomsselskap. Klubbhuset på Bislett stadion er det eldste bygget i anlegget og ble oppført i 1922 i nyklassisistisk stil. I 1935 - 40 ble anlegget bygget om til kommunens hovedarena og fremsto slik vi kjenner den i dag med tribuner, murer og klubbhus i funksjonalistisk stil. Muren varierer i høyde mellom 1 og 3 etasjer. Anlegget ble modernisert til OL i 1952. Stadion brukes i dag til friidrett (ca. 36 stevner årlig), fotball (2 kamper i uka i sesongen) og enkelte andre arrangementer. Anlegget er i sterkt forfall. Riksantikvaren har uttalt at verneinteressene må danne premiss for utvikling av Nye Bislett stadion, men presiserer samtidig at idrettens krav til et moderne anlegg er vesentlig for bevaringen av Bislett stadion som kulturminne. Det er en barnepark på Lille Bislett. Den omkringliggende bebyggelsen er oppført mellom 1920 og 1940 og har i hovedsak fra 3 til 5 etasjer. En rekke bygninger rundt stadion ansees å være bevaringsverdige, blant annet Bislett bad. Mot syd ligger Langaardkvartalet - Pilestredet 56 mfl. som også er under regulering. Bislett er et trafikkmessig knutepunkt hvor Pilestredet er den mest trafikkerte vei med en årsdøgntrafikk på ca. 11 000. Dagens trafikksystem er rimelig i balanse uten store forsinkelser verken for kollektivtrafikk eller bilister. Offentlig parkering er i det vesentlige kantsteinparkering i omkringliggende gater. Ved større arrangementer benyttes Lille Bislett til bussparkering. Området har god kollektivdekning. Bislett stadion og Lille Bislett er regulert til friområde i plan av 28.07.1977 (S-2255). I kommunedelplan for indre Oslo av 02.12.1998 er Biselett stadion avsatt til park/rekreasjon. Byutviklingskomiteen behandlet konsekvensutredning for Bislettgata 1 mfl. - Bislett stadion i møte 23.10.2002 sak 260 og godkjente forslaget til sluttdokument. Utredningen fastslo at det som avbøtende tiltak var behov for at de geotekniske forhold ble fulgt opp og at de myke trafikanter og øvrig trafikk må hensyntas i anleggsperioden. Det ble angitt et oppfølgingsprogram for miljøforhold under anleggsfasen og for overvåking etter gjennomføring. Det foreligger tre reguleringsalternativer for Bislett stadion: alternativ 1 er utarbeidet av arkitektfirmaet C. F. Møller for Friluftsetaten på oppdrag fra byrådet, alternativ 2 er utarbeidet av Plan- og bygningsetaten og alternativ 3 av Allgrønn/Fortidsminneforeningen/Oslo byes vel/Aksjon Bislett. Alternativ 1 Forslaget tilrettelegger for et nytt Bislett stadion som tilfredsstiller idrettens og myndighetenes krav samt å ruste opp plasser og gater i området. Bislettgata rettes ut som følge av at stadion blir større. Gata vil dele friområdet Lille Bislett i to og ende i Dalsbergstien vest for Sofies plass. Men samtidig får man et større sammenhengende friområde syd for stadion. Viktigste endring for øvrig er at det kan oppføres et bygg mot M. Lørdahls plass i nord som fyller ut dagens driftsgård. Sofies plass og Lille Bislett skal parkmessig opparbeides. Planområdets felt A inneholder idrettsanlegg, bevertning og idrettsrelaterte kontorlokaler. Anleggets høyder vil variere fra en til tre etasjer. Maksimum tillatt bruksareal T-BRA = 20 700 m2. Maksimum gesimshøyder er angitt på plankart, i tillegg tillates for eksempel lysmaster og storskjerm. Bebyggelsen skal plasseres innenfor viste byggegrenser. I felt B, syd for stadion, er det byggeområde under terreng, og det tillates maksimum T-BRA = 3 700 m2. Bygningsarealet skal benyttes til idrettsanlegg. Takplanet skal være friområde - park og tilpasses eksisterende høyder i Sofies gate. Parkering i forbindelse med drift av anlegget innpasses i stadionanlegget, for øvrig vil brukere og publikum bli henvist til gateparkering. Det skal avsettes plass til 150 sykkelparkeringsplasser. I forbindelse med større arrangementer tillates TV- og arrangementsbusser å parkere innenfor planområdet. Det er gitt bestemmelser for utforming som krever at bygningene får høy kvalitet og tilpasses det omkringliggende bymiljø. Uteoppholdsarealene skal opparbeides etter godkjent utomhusplan og være opparbeidet før ferdigattest gis. Lys- og lydanlegg skal utformes for å gi minst mulig sjenanse for omgivelsene. Forslagsstiller bemerker at området skal fungere som arena for storstevner noen få dager i året og ellers ha fotball på elitenivå samt være et hverdagsanlegg for lokale stevner, skoler og trening. Området skal også dekke nabolagets behov for grønne rekreasjons- og aktivitetsarealer. Stadion skal ha ca. 15 300 sitteplasser. Det vil være et idrettsanlegg som kan benyttes hele året. Under tribunene blir det innvendige treningsarealer som også skal henge sammen med den underjordiske idrettshallen i felt B. Stadion skal være et internasjonalt godkjent friidretts- og fotballanlegg. Tiltakets utforming er styrt av ønsket om å bevare det unike forholdet mellom idrettsarenaen og byen, hvor bymiljøet utenfor stadion er en del av publikumsopplevelsen. Ved å dreie anlegget i nordøstlig retning i forhold til dagens situasjon oppnås å optimalisere antallet tribuneplasser, skape symmetri i tribuneanlegget og øke banearealet uten at det verdifulle samspillet med omgivelsene går tapt. Gjennomføring av Nye Bislett stadion antas å ta to år, men det arbeides for å kunne gjennomføre Golden leag friidrettsstevnet i 2005. Byggestart er planlagt til høsten 2004. Alternativ 2 Alternativ 2 avviker fra alternativ 1 ved at Bislettgata har en knekk som gjør at den i hovedsak følger dagens trase. Det blir da ikke plass til idrettsanlegg under friområdet syd for stadion. Alternativ 3 Planområdet er på ca. 27 daa og omfatter i sin helhet utelukkende Bislett stadion. Området reguleres til idrettsanlegg og bevertning. Bygget mot Bislett plass, Stor stå og søndre sving reguleres til bevaring. Maksimum T-BRA = 15 000 m2. Inntil 500 m2 tillates benyttet til bevertning. Nybygg tillates plassert innenfor viste byggegrenser. Anleggets maksimumshøyder er angitt på plankartet. I det bevaringsregulerte området skal bygninger bevares og tilbakeføres. Det tillates innpasset nye elementer som er nødvendige for idrettsaktiviteten. Ved utforming og materialvalg for disse elementer skal det tas hensyn til kvalitetene i det opprinnelige anlegget. Lyd- og lysanlegg skal gi minst mulig ulemper for omgivelsene. Belysningen skal søkes integrert i takkonstruksjoner. Det skal godkjennes utomhusplan for området. Uteområdene mot Martinus Lørdahls plass og Sofies plass tillates unntaksvis benyttet av TV- og arrangementsbusser. Alternativet baserer seg på at det skal være gateparkering som i dag og at kollektivtilbudet er godt. Illustrasjonsplanen bygger på erfaringer med utviklingen av Nye Lerkendal stadion. Idrettsbanen ivaretar idrettens idealkrav med 36,5 m svingradius og fotballbane på 68 x 105 m. Det blir også mulig å avholde skøyteløp på banen. Forslagsstiller mener alternativet gir store økonomiske besparelser i forhold til alternativ 1 og 2. Offentlig ettersyn Ved utlegging av forslaget til offentlig ettersyn fra 26.01. - 25.02.2004 kom det inn 53 bemerkninger. Bydel St. Hanshaugen (1) anbefaler at alt. 3 legges til grunn for videre regulering av Bislett Stadion. Alternativet viser at det er mulig å forene kravene til et anlegg med høy idrettslig standard og hensynet til antikvariske interesser, arkitektur og byplan, de nære omgivelser og økonomi. De ønsker fortsatt en allsidig bruk av Lille Bislett. Byantikvaren (2) bemerker at alt. 3 er det eneste forslaget som ivaretar bevaring av Bislett som fysisk kulturminne. Alt. 1 og 2 ivaretar funksjonen anlegget har som kulturminne. Omleggingen av Bislettgata i alt. 1 anbefales ikke. Etaten er usikker på om det foreligger et reelt valg mellom alle tre alternativer. Dersom etaten ikke skulle ta hensyn til tidligere politiske vedtak og føringer ville alt. 3 være første prioritet og anbefales for videre arbeid med utvikling av Bislett. Dersom alt. 3 ikke er et alternativ vil alt. 2 være det som ivaretar omgivelsene best. Samferdselsetaten (3) mener at det ikke bør anlegges egne parkeringsplasser for publikum og brukere av idrettsanlegget. Trafikksystemet på Sofies plass er i dag uklart og forholdene her bør forbedres nå som området er under regulering. Ut fra Friluftetatens arealmessige prinsipper anbefales alt. 1. Dersom grunnlaget endres åpner det for nye geometriske løsninger. Forslagene bør imidlertid gi en bedre løsning enn dagens situasjon som er identisk med alt. 2. Helse- og velferdsetaten (4) påpeker viktigheten av å opprettholde Lille Bislett som område for ballspill og annen lek. Etaten vil ha med reguleringsbestemmelser om støy fra høyttaler og støybeskyttelse ift. trafikkomlegging. Oslo Politidistrikt (6) bemerker at det ikke er tatt hensyn til trafikkavvikling og behovet for oppstillingsplasser i tilknytning til arrangementer på Bislett stadion. De opprettholder sitt forslag om at det graves under stadion der det tilrettelegges for viktige parkeringsfunksjoner. AS Oslo Sporveier anbefaler alternativ 2 da den gir best fremkommelighet for buss. Riksantikvaren (10) anbefaler primært at Bislett stadion videreutvikles i tråd med den tidligere konsekvensanalysens bevaringsalternativ. Sekundært anbefales det at alt. 3 legges til grunn for videre planlegging. Riksantikvaren kan også akseptere en videreføring basert på alt. 2 eller 1, angitt i prioritert rekkefølge. For samtlige alternativer anbefaler de at planen justeres på enkelte punkter. I motsatt fall er bemerkningen å forstå som en innsigelse til planen. Oslo Idrettskrets (11) hadde primært foretrukket en løsning der Bislettgata var lagt langs Langaardkvartalet. Subsidiært støtter de alt. 1 som fortsatt kan gi plass til en idrettshall. Alt. 3 imøtekommer ikke idrettens standarder for et moderne fremtidsrettet stadion og idrettskretsen mener det er galt å investere så store midler i et anlegg som ville få begrenset anvendelse og levetid. Allgrønn og Aksjon Bislett (15) (forslagstiller alt. 3) krever at kommunen må besørge at det utføres en sammenligning av de tre alternativene før saken legges frem for bystyret for endelig behandling. De henviser til bystyrevedtak av 06.11.2002 om at Riksantikvarens Nye Gamle Bislett skulle videreutvikles og sammenlignes med Friluftsetatens forslag. Deres egen sammenligning av alternativene (som er vedlagt) viser at et vedtak om alt. 1 med sikkerhet vil påføre kommunen et betydelig økonomisk tap, tap av uvurderlige friområder i tillegg til rasering av kulturminnet Bislett. De anbefaler sitt forslag alt. 3. Naboer/private bemerkninger: Av bemerkningene fra naboer og private ellers innebærer 18 stk. støtte til alt. 3 (bemerkning 28, 30, 31, 32, 34, 35, 37, 38, 40, 41, 43, 45, 46, 47, 49, 50, 51, 52). De viktigste årsakene for å støtte alt. 3 går på arealinngrep i bymiljøet, bevaring av Lille Bislett og gatestrukturen samt bevaring av eksisterende stadionanlegg. Forslagstiller for alt. 1 (Friluftsetaten) har i samråd med Plan- og bygningsetaten tatt Riksantikvarens bemerkninger til følge og alt. 1 og 2 er korrigert i henhold til Riksantikvarens bemerkning. Det foreligger således ikke innsigelse mot noen av alternativene. Plan- og bygningsetatens vurdering og anbefaling Plan- og bygningsetaten ser Bislett stadion som et viktig kulturminne både kulturhistorisk, som idrettsanlegg og arkitektonisk. De antikvariske myndigheter har også fremhevet den viktige funksjonen anlegget har som bærer av en levende idrettstradisjon. Alternativ 1 og 2 legger til rette for riving av hele eksisterende anlegg og total nybygging. Alternativ 3 skisserer en mulig måte å tilfredsstille de idrettslige krav på ved å rive dagens hovedtribune og klubbhus og bevare deler av dagens anlegg. Plan- og bygningsetaten har forståelse for bevaringsalternativet, men anser at spørsmålet om bevaring i realiteten er avklaret gjennom bystyrets vedtak 18.06.2003 sak 227, Bislett stadion - sammenlikning av alternativer. Stadionanlegget er for alternativ 1 og 2 i fotavtrykk betydelig større enn dagens stadionanlegg og tomten er således utnyttet maksimalt. Mot Sofies gate og Louises gate varierer høyden fra en til i overkant av tre etasjer og er underordnet omkringliggende bebyggelse. Det nye hjørnebygget mot Martinus Lørdahls plass gir den største endringen i bygningsvolum, men bygget vil med sin sluttføring av det sirkulære byrommet gi en god arkitektonisk løsning. Mot Bislettgata er høydene i overkant av en etasje høyere enn dagens anlegg, som her er identisk med alternativ 3. Konsekvensene er imidlertid mindre her for naboskapet i og med at nærmeste bebyggelse ligger på vestsiden. Det bevaringsverdige Bislett bad blir heller ikke vesentlig påvirket av anlegget. Tilbaketrekkingen fra Bislett plass gir større fortausareal og en åpnere situasjon. Bevertning her vil kunne gjøre arealet attraktivt for folk i strøket. Alternativ 3 må ha en større høyde mot Martinus Lørdahls plass enn alternativ 1 og 2 for å kunne oppnå tilstrekkelig tilskuerkapasitet. Den forslåtte omlegging av Bislettgata i alternativ 1 som ender midt i en bygårdsrekke langs Dalsbergstien gir en ny gatestruktur som etter etatens oppfatning tar lite hensyn til Bislettgatas viktighet som overordnet samlegate mellom ulike deler av byen. Lille Bislett blir dessuten delt i to noe som ansees svært uheldig for brukskvaliteten. Etaten ser Bislettgatas gjennomgående linjeføring som et overordnet viktig element i dagens gatenett, og fremmer derfor alternativ 2. Det er få friområder i strøket, så ivaretakelse av Lille Bislett ansees som svært viktig. Bemerkninger fra beboere i området er også entydige på dette. Både idretten og beboere er opptatt av å få en idrettshall i bydelen. I alternativ 2 er dette imidlertid veldig vanskelig å få innpasset under forplassen i syd uten at dette medfører uheldige konsekvenser for utformingen av friområdet. Etaten har valgt å prioritere opprettholdelse av Bislettgatas trasé. I henhold til gjeldende parkeringsnorm skulle idrettsanlegget hatt mellom 1500 og 3000 p-plasser. I forslag til ny parkeringsnorm for næring, som omfatter idrettsanlegg, skal anlegget ikke ha parkeringsplasser. Kollektivdekningen for området er dessuten god. Det ansees derfor verken nødvendig eller ønskelig å kreve parkeringsanlegg knyttet til stadion. Ved de få arrangementene i året som virkelig er store må trafikken håndteres gjennom trafikkontroll/regulering. Plan- og bygningsetaten anbefaler alternativ 2. Byrådet bemerkerByrådet har mottatt e-post av 20.02. og 25.02.2002 fra Bislett Miljø v/ Kristian Tjemsland von Apheln. I e-postene presiseres deres hovedpunkter for bearbeiding av reguleringsforslaget med særlig vekt på ivaretakelse av Lille Bislett / Sofies plass som er spesielt viktig for nærmiljøet. Byrådet har i samarbeid med berørte etater tatt inn i reguleringsbestemmelsenes § 5 ett avsnitt om veitrafikkstøy. Dette er nødvendig på grunn av endringen av Bislettgatas trasé. Byrådet bemerker at et nytt Bislett stadion skal fungere både som et lokalt, regionalt og nasjonalt idrettsanlegg for friidrett og fotball. Spesielt er den lokale og regionale idrettsarenaen viktig siden flesteparten av aktivitetene er og vil være idrettsaktiviteter for lokale og regionale idrettsutøvere. Samtidig tilfredsstilles krav til et internasjonalt fotball- og friidrettsanlegg og Nye Bislett stadion vil bli hovedanlegg for friidrett i Norge for fremtiden.Byrådet har lagt til grunn at det er idrettens behov som først og fremst skal være førende for de behov som skal dekkes med utgangspunkt i ny regulering av Bislett stadion. Samtidig vektlegger byrådet at det nye anlegget skal føye seg inn i byrommet på en harmonisk måte og ikke virke dominerende i forhold til eksisterende bebyggelse. Byrådet har også vektlagt Byantikvaren og Riksantikvarens synspunkter om at det er vesentlig å bevare den idrettslige funksjonen som kulturminne og kunne videreføre Bislett stadions tradisjoner i så måte. For øvrig registrerer byrådet at Riksantikvaren foretrekker alternativ 3 - Nye / Gamle Bislett, men kan akseptere alle tre alternativene. Byrådet har merket seg at Oslo idrettskrets på vegne av Oslo-idretten går inn for Friluftsetatens forslag til regulering. Byrådet mener at dette forslaget er det som best tilrettelegger for dagens og fremtidens krav til et idrettsanlegg lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Byrådet understreker at Bislett stadion ikke bare skal bygges for å tilfredsstille dagens krav, men også gi muligheter for å bli et fremtidsrettet idrettsanlegg for breddeidrett så vel som toppidrett. Friluftsetatens alternativ 1 og Plan- og bygningsetatens alternativ 2 er identiske når det gjelder selve stadionanlegget. Byrådet mener at Bislett stadion ved forslaget om Nye Bislett stadion er det stadionanlegget som best imøtekommer idrettens ønsker om et funksjonelt anlegg for så vel idrettsutøvelse på banen, arrangør-, utøver- og publikumsfasiliteter. Byrådet mener også at det i reguleringsprosessen har vært arbeidet meget godt med anleggets størrelse, form og plassering i byrommet med en ikke ubetydelig senkning av høyder, slik at Nye Bislett stadion som det nå fremstår vil føye seg godt inn i bybildet. Byrådet har vurdert kvalitetene i alternativ 3 fra Allgrønn mfl. til å gi idrettsanlegget en vesentlig dårligere funksjon som idrettsanlegg både til trening og konkurranser i små og store idrettsstevner. Dette begrunnes blant annet med at 110 meter hekk ikke kan få plass innenfor stadionanlegget, dårlige siktlinjer for publikum og at anlegget fremstår svært lite hensiktsmessig når det gjelder logistikk og fasiliteter for arrangører, utøvere og publikum. Byrådet tviler også på om det er mulig å bygge underjordisk oppvarmingsbane på grunn av grunnforholdene. Dessuten er det byrådets oppfatning at kombinasjonen av bevaring av enkelte deler av gamle Bislett stadion og nybygging av en overdimensjonert hovedtribune gir et stort misforhold mellom det bestående og det nybygde. Den store, overbygde hovedtribunen vil i alternativ 3 være 11 meter høyere enn tribunene i alternativ 1 og 2. Denne høydeforskjellen er så stor at den ikke kompenseres av at plasseringen av tribuneanleggene er lagt på litt forskjellige steder i de foreliggende alternativene på grunn av alternativ 1 og 2s vridning av anlegget. Alternativ 3 vil fremstå uproposjonalt og være et fremmedelement i byrommet og kan etter byrådets mening overhodet ikke forsvares ved at en del av det øvrige idrettsanlegget bevares. Byrådet er opptatt av at plassene rundt nye Bislett stadion vil kunne fremstå med høyere standard enn dagens. Byrådet vektlegger derfor at reguleringen gir mulighet for en god utforming av M. Lørdals og Sofies plasser da disse er viktige elementer i det videre arbeid. Et idrettsanlegg av denne type trenger vrimlearealer og åpne rom som gir større kvaliteter for bydelen i fremtiden. Likeså ønsker byrådet at det kan legges til rette for en idrettshall under Sofies plass i fremtiden selv om denne ikke kan realiseres parallelt med nye Bislett stadion. Byrådet ønsker videre at Lille Bislett fortsatt kan benyttes til lek, trening og møteplass for lokalsamfunnet uten at den blir gjenomskåret av Bislettgata. Byrådet vil finne et alternativ for Lille Bislett og Bislettgata som gir en bedre løsning enn hva alternativ 1 og 2 gjør i dag. Mest nærliggende er å flytte Bislettgata mot vest inntil Langaardkvartalet. Det er imidlertid ikke mulig å gjennomføre denne endringen uten at fremdriften i reguleringen blir vesentlig forsinket. Av denne grunn vil byrådet anbefale at alternativ 1 vedtas, men at det igangsettes arbeid for å finne en bedre løsning for Lille Bislett og at det senere fremmes et reguleringsforslag for endring av Bislettgatas forløp. plankart alternativ 1 REGULERINGSBESTEMMELSER FOR BISLETTGATA 1 MFL. - BISLETT STADION ALTERNATIV 1 § 1 Avgrensning Det regulerte området er vist med reguleringsgrense på plankart merket RAP-200108816-A, datert 12.01.2004 og revidert 01.03.2004. § 2 Formål Området reguleres til: byggeområde: - offentlig bygning / allmennyttig formål (idrettsanlegg), bevertning. Felt A. byggeområde/friområde: - offentlig bygning / allmennyttig formål (idrettsanlegg) / park. Felt B. offentlig trafikkområde: - vei, fortau, gangvei, plass friområde: - park fellesområde: - felles avkjørsel § 3 Byggeområde for offentlig bygning / allmennyttig formål (idrettsanlegg), bevertning. Felt A. 3.1 Utnyttelse Tillatt bruksareal skal ikke overstige T-BRA = 20 700 m2. Bruksareal skal regnes fullt i alle etasjer f.o.m. kote 35,5. 3.2 Plassering og høyder Bebyggelsen skal plasseres innenfor byggegrenser og maksimale kotehøyder som angitt på plankartet. Der byggegrense ikke er angitt tillates bebyggelsen oppført i formålsgrensen. Mot Martinus Lørdahls plass skal bebyggelsen plasseres i angitt byggelinje. Innenfor soner angitt på plankartet skal det nedtrappes jevnt mellom kotehøydene vist som punktangivelser. Det tillates mindre takutstikk og utvendige trapper ut over byggegrensene. Det tillates idrettsrelatert utrustning så som lys-, lyd- og billedanlegg i de høyder som er nødvendige for idrettsformålene. Takoppstikk for heisoppbygg tillates inntil 0,75 m over regulert maksimumshøyde i bygningsdelen som heisen er del av. Plankartet skal sammenholdes med snitt- og fasadetegninger for maksimale byggehøyder. Stiplet strek på disse tegningene angir 0,5 m margin på ønsket byggehøyde. Bruk av marginene tillates kun dersom tekniske eller forskriftsmessige forhold utløser krav om det. 3.3 Bevertning Bevertning tillates kun i 1.etasje mot Bislett plass. Hoveddelen av etasjen skal utformes som et offentlig tilgjengelig areal som skal være åpent mot gaten. Arealet skal ha en innvendig romhøyde på minimum 5 m. 3.4 Materialbruk Stadionet skal utføres med pussete fasader, fargesatt i tråd med bymiljøet rundt. § 4 Byggeområde for offentlig bygning / allmennyttig formål (idrettsanlegg) / friområde (park). Felt B. Innenfor området tillates det etablert idrettsanlegg under terreng. Tillatt bruksareal skal ikke overstige T-BRA = 3 700 m2. På takplanet skal det opparbeides bymessig parkareal for opphold som sammen med friområde (park) øst for Bislettgata, jf. § 6, 1. ledd, skal utformes og opparbeides som et helhetlig plassrom med henvendelse ut mot krysset Dalsbergstien - Sofies gate. Takplanet skal tilpasses eksisterende høyder i Sofies gate. Bygningsdeler skal ikke stikke opp slik at de er synlig over terrengnivå. Bygningselementer for ventilasjon tillates oppført over terreng (parkplan). Disse skal utformes som parkobjekter og ikke være høyere enn 3,5 m over terrengnivå. Det tillates unntaksvis parkering for TV- og arrangementsbusser innenfor området. § 5 Offentlig trafikkområde Gangvei Det tillates nødvendig kjøring til Sofies plass 1-3 via gangvei. Plass Området skal opparbeides med kjøre-, gang- og grøntareal. Før rammetillatelse for stadionanlegget kan gis skal det foreligge en plan for opparbeidelse av plassen som skal forelegges Samferdselsetaten. § 6 Friområde Før rammetillatelse for stadionanlegget kan gis skal det foreligge en plan for opparbeidelse av alle friområdene. Planen skal vise terreng med eksisterende og nye kotehøyder, type dekker (belegningstein, grusarealer etc.), sykkelparkering, utrustning og møblering av friområdene, gangareal med trapper og ramper, oppholds- og lekeareal, beplantning, belysning, støttemurer o.l. samt beskrivelse av planen. Beskrivelsen skal redegjøre for materialbruk og belysningsprinsipper for områdene. Planen skal vise at arealene er tilrettelagt for orienterings- og bevegelseshemmede. Friområde (park) øst for Bislettgata Det skal opparbeides bymessig parkareal for opphold som sammen med friområde (park) i Felt B, jf. § 4, 2. ledd, skal utformes og opparbeides som et helhetlig plassrom med henvendelse ut mot krysset Dalsbergstien - Sofies gate. Arealet mot krysset skal utformes som et tyngdepunkt og sentralsted i bystrukturen. Det tillates gangatkomst til idrettsanlegg i felt B i friområdet. Friområde (park) mellom Bislettgata/Langaardkvartalet Det skal opparbeides areal for lek (lekeplass, ball-løkke). Det tillates unntaksvis parkering for TV- og arrangementsbusser innenfor området. Friområde (park) mot Sofies plass 1-3 Det skal opparbeides parkareal med beplantning. § 7 Felles område - felles avkjørsel Fellesavkjørselen skal være felles for eiendommene gnr. 217 bnr. 93, 262, 263, 509 og senere utskilte parseller fra disse. § 8 Avkjørsel Avkjørsel til garderobeanlegg og driftsarealer i stadionet skal skje fra Bislettgata som vist med piler på plankartet. Varelevering kan skje fra tilliggende gater og plasser. § 9 Parkering Det skal ikke anlegges egne parkeringsplasser for publikum og brukere av idrettsanlegget. Parkering i forbindelse med drift av stadion skal innpasses i stadionanlegget. I tilknytning til stadionet skal det avsettes minimum 150 sykkelparkeringsplasser. § 10 Utforming Det skal legges vekt på høy kvalitet i den arkitektoniske utforming, detaljering og materialbruk for bebyggelse og utearealer. § 11 Forurensning Støy til boliger Høyttaleranlegget i stadionanlegget skal innrettes slik at det medfører minimal lydoverføring til omkringliggende boliger. Lydstyrken på anlegget reguleres til det minimum som er akseptabelt for bruksformålet. Ved bruk på sen kveldstid vises særlig aktsomhet med hensyn på lydstyrke. Lys Det skal benyttes moderne armaturer som sikrer omgivelsene minimale ulemper og publikum mot blending. Så langt mulig skal belysningen integreres i takkonstruksjonen. Veitrafikkstøy Bygninger der døgnekvivalent støynivå fra trafikk øker med mer enn 3 dB på grunn av trafikkomlegging, må støybeskyttes slik at det oppnås tilfredsstillende innendørs støynivå iht. grenseverdiene i Miljøverndepartementets rundskriv T-8/79 eller senere vedtatte retningslinjer som erstatter nåværende skriv. Det skal foretas detaljerte støyberegninger for utendørs og innendørs lydnivå i nå og etter situasjon, dagens situasjon kan dokumenteres med målinger. Dokumentasjonen skal foreligge ved søknad om igangsettingstillatelse for veitiltaket. Eventuelle fasadetiltak på eksisterende bebyggelse skal være gjennomført senest 1 år etter trafikkomlegging. § 12 Krav til nærmere undersøkelser og overvåkning I tilknytning til saken er det utarbeidet konsekvensutredning med krav om oppfølgingsprogram som skal følges. Grunnundersøkelser I forbindelse med søknad om igangsettingstillatelse skal det dokumenteres at eventuelle forurensinger i grunnen blir forskriftsmessig ivaretatt. Det skal likeledes dokumenteres at forsvarlig hensyn blir ivaretatt ved graving i forhold til at geotekniske forhold skal ivaretas, slik at skader ikke oppstår på naboeiendommer. Anleggsperioden I forbindelse med søknad om igangsettingstillatelse skal det dokumenteres at det er tatt hensyn til myke trafikkanter, øvrig trafikk og tilliggende boliger. § 13 Kulturminnemyndigheter Det knyttes sterke kulturminneinteresser til Bislett som idrettsarena og bymiljø, og før vedtak skal alle søknads- og meldepliktige tiltak samt opparbeidelsesplaner for friområdene sendes til Byantikvaren for uttalelse. § 14 Rekkefølgebestemmelse Friområdene, Martinus Lørdahls plass og andre offentlige trafikkarealer innenfor planområdet skal være opparbeidet før det gis ferdigattest for stadionanlegget. Byrådet innstiller til bystyret å fatte følgende vedtak: 1. Oslo bystyre vedtar med hjemmel i plan- og bygningslovens § 28-1 nr. 1, jf. § 27-2 nr. 1, endret reguleringsplan med reguleringsbestemmelser for Bislettgata 1 mfl. - Bislett stadion som omreguleres til: byggeområde: - offentlig bygning / allmennyttig formål (idrettsanlegg), bevertning. Felt A. byggeområde/friområde: - offentlig bygning / allmennyttig formål (idrettsanlegg) / park. Felt B. offentlig trafikkområde: - vei, fortau, gangvei, plass friområde: - park fellesområde: - felles avkjørsel som vist på kart merket tegning nr.: RAP-200108816-A, datert 12.01.2004 og revidert 01.03.2004. 2. Byrådet bes vurdere å fremme reguleringsforslag for ny trasé og tilknytning av Bislettgata til Dalsbergstien.
|
