Bislett stadion –
kommentarer til byrådets bemerkninger
i byrådssak 65/04 – 10.03.04

I en innstilling full av ubegrunnete og tildels grovt uriktige påstander om det bevaringsalternativet alle vil ha, feier byrådet faginstansene til side.  Og ikke nok med det – de innrømmer at forslaget er for dårlig, og annonserer at de vil omregulere før forslaget er vedtatt.  Omreguleringen som annonseres er identisk med den løsningen Riksantikvaren varslet innsigelse mot.  Men når stadion er revet, er det vel neppe noen fare for innsigelse lenger fra bevaringssiden. 

         ”Byrådet har merket seg at Oslo idrettskrets på vegne av Oslo-idretten går inn for Friluftsetatens forslag til regulering. Byrådet mener at dette forslaget er det som best tilrettelegger for dagens og fremtidens krav til et idrettsanlegg lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Byrådet understreker at Bislett stadion ikke bare skal bygges for å tilfredsstille dagens krav, men også gi muligheter for å bli et fremtidsrettet idrettsanlegg for breddeidrett så vel som toppidrett.”

Påstanden om at alternativ 1 er best for idretten på alle nivåer er svakt og tildels direkte feilaktig begrunnet.  Henvisningen til Oslo idrettskrets’ uttalelse er i så måte interessant.  For tre dager siden henvendte Børre Rognlien seg til forslagsstillerne for alternativ 3 og ba om å få se tegningene.  Både denne henvendelsen og idrettskretsens uttalelse bærer preg av at de rett og slett ikke har sett på forslaget.  Vi har nettopp lånt ut tegningsmaterialet til Asplan VIAK som på vegne av Oslo idrettskrets skal kvalitetssikre banemål, siktforhold og tribunestørrelse.

”Byrådet mener at Bislett stadion ved forslaget om Nye Bislett stadion er det stadionanlegget som best imøtekommer idrettens ønsker om et funksjonelt anlegg for så vel idrettsutøvelse på banen, arrangør-, utøver- og publikumsfasiliteter.”

Denne påstanden er heller ikke belagt.  Detaljplanløsningene er hittil oss bekjent ikke vært gjenstand for drøftelser. 

”Byrådet har vurdert kvalitetene i alternativ 3 fra Allgrønn mfl. til å gi idrettsanlegget en vesentlig dårligere funksjon som idrettsanlegg både til trening og konkurranser i små og store idrettsstevner. Dette begrunnes blant annet med at 110 meter hekk ikke kan få plass innenfor stadionanlegget, dårlige siktlinjer for publikum og at anlegget fremstår svært lite hensiktsmessig når det gjelder logistikk og fasiliteter for arrangører, utøvere og publikum. Byrådet tviler også på om det er mulig å bygge underjordisk oppvarmingsbane på grunn av grunnforholdene.”

Hva denne vurderingen er basert på, er det vanskelig å se.  Byrådet har gjennom planprosessen ikke henvendt seg til forslagsstillerne for nærmere diskusjon eller studier av planene.  Deres egen utredningsetat i saken, Plan- og bygningsetaten, har ikke berørt funksjonaliteten gjennom sin saksfremstilling.  Vi vil hevde at hovedgrepet i alternativ 3 gir en enklere og mer oversiktlig situasjon enn i alternativ 1 og 2 med hensyn til samlokalisering av funksjoner, avstander, gangarealer, trapper etc..

Påstanden om at 110 m hekk ikke kan få plass innenfor anlegget, er direkte uriktig, og savner begrunnelse.  Løsningen er identisk med alternativ 1 – ”etter boka”.  Påstanden om dårlige siktlinjer er også ubegrunnet.  Siktforholdene er ett av flere idrettstekniske forhold som har vært drøftet og gjennomgått med Kulturdepartementets idrettstekniske avdeling, og løsninger er foreslått og akseptert innen rammene som ivaretar de aller siste og strengeste forslag til retningslinjer for sikt, hvilket innebærer at man ser knærne på løper i ytterste bane selv om han løper på ytterkant av banen.

Det er all grunn til å vise respekt overfor grunnforholdene i området, og i begge hovedalternativer må man gå fram med varsomhet i forhold til nabobebyggelsen.  At alternativ 3 skal være vesentlig dårligere enn alternativ 1 i så måte, er vanskelig å forstå, og også her savnes begrunnelse.  De vanskeligste operasjonene i forhold til grunnen synes å være ved idrettshallen i alternativ 1, som er lagt 1 1/2 etasje lavere enn stadionanlegget (og lavere enn alternativ 3), og i direkte tilknytning til dette – samtidig som anlegget synes å være utsatt i tid slik at man må foreta anleggstekniske underverk når den tid kommer.

 ”Dessuten er det byrådets oppfatning at kombinasjonen av bevaring av enkelte deler av gamle Bislett stadion og nybygging av en overdimensjonert hovedtribune gir et stort misforhold mellom det bestående og det nybygde. Den store, overbygde hovedtribunen vil i alternativ 3 være 11 meter høyere enn tribunene i alternativ 1 og 2.

Alternativ 3 vil fremstå uproposjonalt og være et fremmedelement i byrommet og kan etter byrådets mening overhodet ikke forsvares ved at en del av det øvrige idrettsanlegget bevares.”

Nok en gang er det ufattelig hvor byrådet har sin informasjon fra.  Det er riktig at hovedtribunen i Nye gamle Bislett er høyere enn tribunene i Nye Bislett.  Taket (som mangles på Nye Bisletts oppløpsside) ligger 5 m høyere enn murene langs Sofies gate i alternativ 1.  Øvre del av hovedtribunen i alternativ 3 er utført som en galleritribune, stramt og bevisst plassert på den mest verdifulle delen av oppløpssiden, hvor den gir god plass til publikum.  Øverste trinn ligger 6,5 m høyere enn tilsvarende øverste trinn i hovedtribunen i alternativ 1.  I forhold til nabolaget er dette irrelevant, da det er muren i bakkant som ses fra nabolaget, og den ligger bare ubetydelig lavere enn tribunen i alternativ 3, og nærmere bebyggelsen.

Det burde være av interesse at naboskapet står bak alternativ 3, og at Riksantikvaren har fulgt og godkjent utformingen.  Plan- og bygningsetaten finner forslagene nokså likeverdige med hensyn til konsekvensene for nabolaget på dette punktet.  Hvilken faginstans bygger byrådet sin sterke ordbruk på?

”Byrådet vil finne et alternativ for Lille Bislett og Bislettgata som gir en bedre løsning enn hva alternativ 1 og 2 gjør i dag. Mest nærliggende er å flytte Bislettgata mot vest inntil Langaardkvartalet. Det er imidlertid ikke mulig å gjennomføre denne endringen uten at fremdriften i reguleringen blir vesentlig forsinket.  Av denne grunn vil byrådet anbefale at alternativ 1 vedtas, men at det igangsettes arbeid for å finne en bedre løsning for Lille Bislett og at det senere fremmes et reguleringsforslag for endring av Bislettgatas forløp.”

Dette er trolig den mest oppsiktsvekkende delen av Byrådets innstilling.  Her har det vært arbeidet i snart 10 år med denne planen, og det har vært harde forhandlinger med kulturminnemyndighetene og egen fagetat, Plan og bygningsetaten, for å finne løsninger som gjør at et større stadion ikke skal få for uheldige følger for gatestruktur og nærmiljø.  Så innser man at man likevel ikke har kommet i havn, og sier rett ut at man nå fremmer en lissomregulering og vil forandre den så snart stadion er revet.  Uten noe kulturminne trenger man jo ikke lenger være redd for Riksantikvarens innsigelse.