Fra storpolitikkens verden har vi uttrykket ”Watergate”. Det spørs om man ikke etter Oslo kommunes håndtering av Bislett-saken kan snakke om et ”Bislettgate”, hevder Jan Erik Vold.

     ” B i s l e t t g a t e ”

Av Jan Erik Vold

Oslo bystyre står overfor et tilsynelatende dilemma, når det om noen uker skal ta den endelige avgjørelsen om Bislett stadions framtid. Det foreligger et flertallsvedtak – ved H, AP, Fr. P – om at det gamle anlegget skal rives og et nytt bygges. Denne votering ble avholdt på et tidspunkt da intet alternativ til rivning forelå.
            Hva bystyret i april skal foreta, er et valg mellom totalrivning eller delrehabilitering. Det nye i situasjonen er at dette valg er det aldri blitt votert over. Først nå foreligger nemlig et rehabiliteringsalternativ – i tillegg til rivningsalternativet.
            Og det nye prosjekt viser at man får mer for pengene ved ikke å rive. I tillegg til friidrettens åtte løpebaner rommer prosjektet en innendørs oppvarmingshall, med 200 meters rundbane og rom for hall-aktiviteter. Trafikkløsningen er enkel, ved at Bislettgata forblir som den er. Lille Bislett som friområde og lekeplass vil bli bevart. Sofie Barnehage blir ikke fratatt sitt areal.
            Anleggets funkiskarakter beholdes, ved at betongtribunene blir stående, mens hovedtribunen skal rives og bygges ny. Kostnadene er satt til 350 mill.kr., hvilket gir midler over, bl.a. til kunstfrossen skøytebane. Dermed kan Bislett stadion gjenvinne den helårsbruk som Riksantikvaren i flere uttalelser har anbefalt.
            I sin seneste vurdering uttaler Riksantikvaren at han prioriterer dette alternativ framfor en rivningsløsning. Et overveldende flertall av de innkomne høringsuttalelser går også inn for dette såkalte ”Alternativ 3”  -- deriblant det lokale, tverrpolitiske bydelsutvalg.
            Det er gått politisk prestisje i saken. Byrådsleder Erling Lae har flere ganger sagt at riving skal starte til våren. Friluftsetaten har allerede prøvd å fjerne Bisletts olympiaringer. Etaten sendte ut nabovarsel 16.2.04, signert avdelingssjef Steinar A. Helgesen: ”Det er nå vedtatt at Bislett stadion skal rives. Rivingen er planlagt iverksatt våren 2004”. Kunngjøring om anbud på riving er utannonsert, forteller Dagsavisen 3.3.04.
            Når Høyres byråd for byutvikling Grete Horntvedt sier  (Aftenposten aften 5.3.) at rehabilitering er en ”ulykke for byen”, vrir hun saken 180 grader. Det er kommunens agering som er uholdbar: Å opptre som om en politisk sak var ferdigbehandlet, når den ikke er ferdigbehandlet.
            Dette har hun fra sin partifelle ordføreren, som med bistand av Dynamitt-Harry ”prøvesprengte” Bislett nyttårsaften 2000. Ditlev-Simonsen måtte ved neste bystyremøte stå opp og erklære at noe rivningsvedtak ikke forelå. Riksadvokaten gav hovedstadens leder en reprimande.

Hvorfor rive?

Det grunnleggende spørsmål er: Hvordan kom man fram til at  Bislett burde rives? Svar: Ved at Oslo Idrettskrets og Bislett-alliansen/Friidrettsforbundet i årevis hevdet at det finnes ingen annen måte å gi stadion de internasjonalt påkrevde åtte løpebaner på.
            Denne påstand var en bløff, viser den løsning som nå foreligger: Man parallellforskyver baneaksen retning Sofiesgate – og bygger en ny, noe tilbaketrukket hovedtribune.
            Den ferdigstilte rehabiliteringsplan, lagt frem på vegne av Fortidsminneforeningen, Oslo Byes Vel, Allgrønn og Aksjon Bislett, er kommet i fravær av det prosjekt Oslo bystyre i november 2002 gav Byrådet påbud om å utarbeide. Byrådet ignorerte dette påbud. (Detaljer fins på nettet: allgronn.org.)
            Hva vi ser i Bislett-saken er den samme ledelsen-vet-best-holdning som i dag ryster Norges Idrettsforbund. Og med samme økonomiske konsekvenser: 30 mill. kr. er gått med bare til prosjektering av et alternativ som hverken Riksantikvaren, barnefamiliene eller den gjengse Oslo-boer ønsker.
            Møllers Tegnestues nybygg har gjennomgått så mange forvandlinger at oppdragsgiver på et tidlig tidspunkt mistet grepet om finansieringen. Forsøk på å lage næringsbygg av Bislett er blitt avvist, kjøpesenter likeså.
            Fordi kostnadene har skutt i været, er nødvendige fasiliteter nå skåret bort. Således får man intet tribuneoverbygg. Ei heller oppvarmingshall. Likevel blir nybygg – på 415 mill. kr. – dyrere enn rehabilitering. Grete Horntvedt vil finne en løsning med idrettshall i neste omgang, hevder hun. ”Finansiering må vi komme tilbake til.”

 Udemokratisk vedtak

Det finnes ingen grunn til at dagens bystyrerepresentanter skal føle seg bundet av et vedtak fra forrige valgperiode, all den stund forutsetningen for vedtaket var udemokratisk.
            Med alle de brudd på politiske spilleregler som har funnet sted i Bislett-saken, spør det om ikke parallellen må hentes fra USAs hovedstad i president Nixons tid. Det ord som dekker situasjonen i den norske, er ”Bislettgate”.
            Konklusjon: Det ”dilemma” Bystyret står overfor, er intet dilemma. Rivningsalternativet må avvises.
            ”Europas flotteste idrettsarena” har fagtidsskriftet Sports Illustrated kalt dagens Bislett. Så rehabiliterer vi og pusser opp. Da blir morgendagens enda finere! Anlegget er allerede fullfinansiert. Golden League kan arrangeres i Oslo sommeren 2005, bare hvis man velger rehabilitering.