BISLETT SAKEN I 10 KORTE PUNKTER.

Bislett-saken er blitt veldig komplisert. Her er et forsøk på å rydde opp litt i påstander som er fremsatt av utbygger; Oslo Idrettskrets, en del politikere og dem som ikke ønsker en likeverdig behandling av alternativene.

1. PÅSTAND - "BEVARINGSALTERNATIVET KOM SENT PÅ BANEN"
Det har vært arbeidet med Bislettsaken i miljøer som har vært opptatt av mer bevaringsvennlige og lokalt orienterte prosjekter så lenge det har vært diskusjon om hva som skal skje med arenaen. Reguleringsforslag Alt. 3, bevaringsforslaget, ”Folkets Bislett”, foreligger samtidig med reguleringsforslaget Alt. 1 og 2 (Oslo Kommune Friluftsetaten og Plan og Bygningsetaten) og ble lansert i tide for en seriøs vurdering og behandling. Dette oppfyller dessuten bystyrets eget vedtak, og etter krav fra Riksantikvaren, om å utrede av et bevaringsalternativ. Vår innsats aksellererte da Riksantikvaren overraskende frafalt kravet om et bevaringsalternativ.

 2. PÅSTAND - "BYRÅDETS FORSLAG IVARETAR IDRETTENS BEHOV BEST"
Storklubbene Frigg og Oslo Idrettslag, som begge lenge har hatt Bislett stadion som hjemmebane, anbefaler alternativ 3. Det samme gjør bl.a. Idrettens samarbeidsutvalg, Frogner, Bydel St. Hanshaugen, Oslo og omland friluftsråd og Norsk Fysioterapeutforbund avd. Oslo. Norges Fotballforbund og Oslo Fotballkrets har ikke interessert seg for Bislett, og heller ikke avgitt noen høringsuttalelse. Oslo Idrettskrets representerer ikke den allsidige idrett i denne sak, men er talerør for Bislett Games. Idrettskretsen tar feil når den påstår at alt. 3 ikke imøtekommer idrettens krav og standarder og mener det er galt å investere så store midler i dette alternativet. Kulturdepartementets anleggsavdeling har en gang for alle knust disse påstandene. Realiteten er at alt. 3 gir mer idrett for mindre penger enn de øvrige alternativer.

 3. PÅSTAND - "DET HAR VÆRT UTREDET ALTERNATIVER HELE TIDEN"
Dette har ikke skjedd. Første oppdrag om å utrede andre muligheter fikk vinneren av arkitektkonkurransen, Møllers Tegnestue. Av åpenbare grunner ble det vanskelig for dem å utarbeide et konsept som kunne bli en seriøs konkurrent til deres eget førsteprosjekt  ”Nye Bislett.”
   5. november 2002 vedtok Bystyret enstemmig en innstilling der det bl.a. stod: ”Byrådet fremlegger for bystyret en sak hvor Riksantikvarens ”Nye Gamle Bislett” er utredet slik at dette er sammenlignbart med byrådets ”Nye Bislett”.”
Arbeidet med å videreutvikle bevaringsalternativet ble stoppet av Byrådsavdelingen. I stedet for å sørge for en videre utvikling av Nye Gamle Bislett i tråd med bystyrets vedtak, overlot byråd Hilde Barstad hele saken til byggekomiteen. Prosjekt og teknologiledelse AS (PTL) fikk i oppdrag å sammenligne, de skriver selv om dette: ”Selve sammenligningen var en utfordring i den forstand at ”Nye Bislett” var et detaljert forprosjekt som var knadd og vurdert gjennom mange år, mens Riksantikvarens forslag besto i en mulighetsstudie med et par skisser av kritiske tribunesnitt. Vurdering av funksjon, kostnader og usikkerhet måtte følgelig foregå på et grovt detaljeringsnivå og vurderingene måtte gjøres robuste i forhold til at det ene alternativet ikke inneholdt noen egentlig beskrivelse av løsning.”
    Prosjektleder Bernt Bjordal har også meddelt at PTL fikk beskjed om å holde seg "innenfor murene" i sin kostnadsvurdering av rivningsalternativet, til tross for at forslaget medfører et hundretalls millioner kroner i konsekvenser utenfor stadion.

4. PÅSTAND - "BETONGEN ER UMULIG Å REHABILITERE"
Mange bystyrepolitikere fikk det for seg, bl.a. gjennom ulovlige rivningsarrangementer, at Bislett uansett måtte rives fordi betongen ”var i ferd med å ramle sammen likevel”. Betongekspertise ved NTNU i Trondheim har fått lese de såkalte betongrapportene. Herfra sies det at en restaurering er fullt oversiktlig og vanskelighetsgraden ikke dramatisk. Behovet for utskifting eller oppussing varierer for de enkelte deler av det anlegget man ønsker å bevare.

 
1. FAKTA - 39 AV  51 HØRINGSUTTALELSER VIL HA BEVARINGSALTERNATIVET  (Alt.3)
Per 3. mars var det kommet inn 53 høringsuttalelser. Av disse gir 39 sin klare støtte til alternativ 3. Blant disse uttalelsene finner vi St. Hanshaugen bydelsutvalg, Riksantikvaren, Byantikvaren og en rekke miljøorganisasjoner, de fleste talsmenn for helse og idrett og det store flertall av naboer. Det er ingen som gir sin fulle støtte til alternativ 1 i sin nåværende form  en del ønsker eksempelvis en annen føring av Bislettgata. To innsendere foretrekker alternativ 2.    

2. FAKTA - FORSKJELL I PRIS OG YTELSE KAN BLI OPP TIL 200 MILLIONER KRONER I BEVARINGSFORSLAGETS FAVØR
Friluftsetatens og byggekomiteens reguleringsforslag kan føre til overskridelser på 62 til 175 millioner kroner. Plan- og bygningsetatens reguleringsforslag kan gi overskridelser på inntil 80 mill. Oslo Byes Vel, Fortidsminneforeningen, Allgrønn, Aksjon Bislett med reserve fra 30-100 millioner kroner. En troverdig instans må gå gjennom disse påstandene.

3. FAKTA - IDRETTSHALLEN ER TEKNISK OG ØKONOMISK GJENNOMFØRBAR KUN I ALT.3
Bevaringsalternativet tilbyr flerbrukshall til glede og nytte for idrett og kulturliv i bydelen. Dette er fysisk mulig fordi bevaringsalternativet kan utnytte rommet bak nåværende klubbhus. Rivningsalternativene er blitt dreiet slik at dette potensialet blir spist opp av nytt anlegg. Man prøver å prosjektere en mulig hall under bakken på Sofies plass. Det er kostbart, det fins ikke penger til det og det er teknisk svært komplisert.

4. FAKTA - RIVNINGSFORSLAGENE UTSLETTER LILLE BISLETT
Lille Bislett er for mange beboere i bydelen et attraktivt område, med gamle vakre trær, benker å sitte på og den lille idrettsplassen til fotball og skøyter om vinteren. Lille Bislett er et nydelig lite stykke byarkitektur med særpreg ; en buet allé, en spennende topografi skapt av brattskrenten rundt skøytebanen, en fin plassdannelse ved enden av et verdensberømt stadion, harmoniske gateløp i et åpent bylandskap som bringer inn luft, lys og himmel mellom de mange omkransende bygårder fra ulike stilepoker.

5. FAKTA - OM VINTERBRUK AV UTEAREALENE
Utearealene på selve stadion har ikke vært islagt og brukt siden 1989, og klimaet har begrenset muligheten på Lille Bislett, hvilket er dårlig ressursutnyttelse av attraktive friarealer midt i byen. Spørsmål om å tilrettelegge for islegging av Bislett stadion ble tatt opp av bystyret i vedtak av 22.09.1999 sak 525, men kan ikke ses kommentert i alternativ 1 og 2 i saksfremlegget for bystyret, til tross for at dette er tatt opp i den offentlige høringen (uttalelse nr. 12). Alternativ 3 åpner derimot for en vitalisering av Bislett vinterstid ved islegging av stadion og Lille Bislett til glede for skolene, ungdommen og øvrige mosjonister, eventuelt også til lokale skøyteløp.

6. FAKTA - MAN MÅ VURDERE BISLETT I ET HELHETSPERSPEKTIV

Er det ”Bislett Games” eller byens befolkning som skal diktere premissene?

- ”Folkets Bislett”, alternativ 3, tar vare på den mest verdifulle delen av et av Norges mest berømte kulturminner.
 
- ”Folkets Bislett” bevarer stedet Bisletts identitet, dets karakteristiske gatenett, og gir et tilskudd til byrommet ved Martinus Lørdahls plass.
 
- ”Folkets Bislett” rommer alt det idretten forlanger, inkludert oppvarmingsanlegg og tak over tribunene, samt fullt innredete nærmiljø-anlegg med flerbrukshall.
 
- ”Folkets Bislett” tar vare på stedets umistelige friområder.
 
- ”Folkets Bislett” holder seg godt innenfor det vedtatte budsjettet.